Fredagen var vi på barnas gård og Chili fikk sett både kalkun, diverse høns, kuer, geiter, lamaer, påfugl,kaniner etc. Tydeligvis mange spennende inntrykk:) Lørdagen fikk vi oss en fjelltur på Reinsfjellet. En flott tur i flott vær.
Søndagen reiste Velaug, Roy og Dina til en fiskehytte i Murudalen. Vi reiste etter mandags morgen. Og i Murudalen har vi fått prøve oss på fiske, robåtturer, nye fjell å vandre på etc. Cobra i robåten.
To kjempe fine dager har vi hatt. Ungene, hundene og vi har storkost oss. Cobra lå både i sofaen og under dyna om natta. Ikke akkurat hverdagskost hos oss, men hos Roy og Velaug er det alltid en varm dyne å krype under "S" Cobra og Laziba koser seg i sofaen.
På tirsdag ettermiddag var det flott sol og vi koste oss på hverandaen. Ett stykke bak hytta var det ett lite omerådet hvor de brukte å grave ned restene fra utedoen, og Cobra klarte selvsagt å snike seg dit. Kom snikende rundt hjørnet og hadde tydelig funnet noe å spise... deilig det... Jeg skylte munnen hennes med vann og litt småkjeft ble det. Deretter tenkte ikke jeg noe mer på henne, men så fikk jeg se at hun fortsatt var våt rundt munnen en god stund etterpå. Merkelig tenkte jeg, og begynte å studere litt nærmere. Det rant også litt sikkel og det var en blanding av brunt og rødt, æsj. Har aldri vært så nær å kaste opp, men da var det like før. Skjønte at denne fargen kom av blod og det dere hvet.... tok en nærmere kikk på munnen og der var det mye blod. Fikk skylt munnen og tittet etter. Masse blod og det så faktisk ut som hun hadde delt tunga på siden. Merkelig, siden ingen av stykkene var skikkelig røde, og det burde de jo ha vært. Hun var heller blek i slimhinnene og jeg lurte ett øyeblikk på om hun hadde mistet så mye blod. Men da hadde vi jo sett det. Vi satt oss i bilen og kjørte mot Vinstra. På veien ned fikk jeg ikke dette til å stemme, før jeg selvsagt kom på Hoggormbitt...da falt alle bitene på plass. Vi hadde allerede avtalt med dyrlegen, som trodde hun hadde skjært seg på tunga. Vel inne på veterinærkontoret, hadde det heldigvis sluttet å blø, og det var tydelig å se to inngangssår på tunga, og det som først så ut som en delt tunge, var rett og slett en hovnet tunga. Alt blodet hadde lurt meg litt der i starten. Helt bak, nesten bak i gommen fant jeg sårene. Cobra hadde tydeligvis vært litt glupsk bak i møkkahaugen. Hun fikk væsketilførsel av dyrlegen, kortison og antibiotika. Heldigvis godt at vi kom oss så fort til dyrlegen. Og at hun hadde ligget i ro, stort sett hele tiden. Og heldigvis var det også ei dyrlege på kontoret, grunnet en annen uheldig kar med brukket ben, tiltross for at kontoret egentlig var stengt. Deretter var det bare å kjøre videre til hytta på Hafjell. Så nå ligger Cobra i senga si, med drypp over hodet, og med veldig bleke slimhinner. Hun har derimot ikke spesielt hurtig puls, så vi får jo bare håpe at den lille kroppen klarer dette her. Dyrlegen mente det skulle gå bra, da vi kom så fort. Lille Cobra veier ikke mye (5,4 kg) og det er mye gift for en liten kropp. Stakkars liten.
Her er hun på hytta, i senga si. Hun må ligge rett ut med benet, slik at dryppet ikke stopper opp. Og dryppet er plassert så høyt som mulig
Hun fikk den minste posen (500ml). All denne væsken skal hun ha i seg, og ikke skal det dryppe for fort og ikke for sakte, så nå sitter jeg her å følger med på det. Hun begynte kl.20.00 og nå er klokken 13.30. Ikke halveis enda, men snart. Tenker jeg flytter henne inn på soverommet, slik at jeg får sovet litt også. Men så er det også en annen grunn til at jeg sitter her og er våken. Lykke er heller ikke i form og jeg vurderte å reise til dyrlegen med henne nå i kveld, da jeg så at hun var dårlig. Har vært inne på om det kan være Livmorbetennelse. Hun hadde løpetid for under to mnd.siden. Hun har vært småkvalm i dag, ellers pigg og fin uten andre symptomer. På Hafjell hytta sjekket jeg henne ekstra da hun ikke ville ha maten sin og kastet opp litt, ble redd for at også hun var bitt av huggorm. Men alt jeg finner er en mage som er litt vond. Litt hoven og våt bak. Rosa og fine slimhinner, ingen økt drikking de siste dager og ingen hovne partier på kroppen. Så nå ser jeg henne ann og så reiser vi i morgen tidlig. Da meste parten av symptomene foreløpig tyder på vondt i magen, får jeg bare følge med å se om det forverrer seg. Livmorbetennelse er skumle greier, man ikke tuller med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar