onsdag 5. august 2009

I dag har vi tatt det helt med ro, bare vært på hytta og sett ann syke hunder. Jeg har vært i telefonkontakt med dyrlegen ang. Lykke. Først av alt gikk jeg over og sjekket at ingen kroppsdeler var hovne, at slimhinnene hadde frisk farge og det var ingen pusteproblemer etc. altså ingen huggormbitt på henne. Så sjekket jeg symptomer på Livmorbetennelse; hun er riktignok hoven bak og har litt utflod. Utfloden er så og si gjennomsiktig og er ikke tykt slim. Etter at Hiff fjernet livmoren har Lykke tullet med løpetider, så da hun hovnet opp for en uke siden regnet jeg med at hun var i løpetid igjen. Hun har gått frem og tilbake store deler av våren og sommeren. Forrige gang gjennomførte hun løpetiden, og jeg tenkte hun var i rute igjen. Dette er visstnok veldig vanlig i flokker der "sjefs" tispa mister evnen til å ha løpetid, resten av flokken kan bruke litt tid på å normalisere seg igjen. Så Lykke har hengt med på alle som har hatt løpetid hos oss, og det er jo noen tisper innom her. Vi har hatt besøk av både Mira og Troya i sommer som begge nettopp var ferdige med løpetid. Laziba hadde løpetid rett før hun flyttet fra oss, og Cobra har hatt i sommer. Så når vi oppsummerer, så har Lykke startet rett etter alle disse. Ikke rart det blir kluss i systemet da. Regner med å ta meg en tur til Are Thoresen hvis hun ikke stabiliserer seg, slik at han kan hjelpe henne. Dette funket veldig bra for Hiff da hun var to år, og hadde løpetid konstant. Etter dette hadde hun jevnt i alle år. Over til symptomer på livmorbetennelse; hvis jeg så bort fra at hun var hoven bak med litt utflod, så er hverken utfloden grønn eller spesielt illeluktende, ikke er hun ekstra rød i slimhinner. Ikke har hun feber, har målt 6 ganger siden i går. Men hun har kastet opp. Helt klart at noe kan være på gang, slik at jeg fortsetter å måle feberen og følger med, holder henne i ro, slik at systemet har en sjangs til å fikse det selv. Det jeg fant da jeg gikk over henne, var at magesekken hang liksom litt slunket, og at hun stønnet når jeg tok på den. Hun lå i går og stønnet litt hver gang hun pustet, og hun kastet opp. Lå og byttet stilling mye, akkurat slik man gjør selv når man har vondt i magen. I tillegg fikk hun restene etter grønnsakssuppe til frokost. Og det var ett par timer etter dette at hun har sett kvalm og uvel ut. Når man oppsummerer alt dette faller jeg ned på at hun har vondt i magen og at det er det som har plaget henne. Man kan bli skikkelig uvel av det også. Etter en telefonsamtale i dag tidlig med dyrlegen, var dyrlegen enig i dette. Hun har blitt bedre i løpet av dagen, og har nå fått i seg litt mat. Hun er også kvikk i blikket, så da satser vi på at alt er bedre i morgen.

Cobra stakkar er fortsatt veldig blek. Litt for mye til at jeg egentlig liker det. Men i følge dyrlegen er det helt normalt at de er bleke lenge etter ett hoggormbitt. Hun må være helt i ro i minst 10 dager. Gudskjelov er Cobra av det rolige slaget så akkurat det er nok ikke noe problem. Cobra gjør det hun blir fortalt, og er ingen utfordrer der. Mao ligner hun ikke sin bestemor Laziba, som alltid skal ha siste ord i diskusjoner og helst gjøre det på sin måte allikevel "S". Jeg har fjernet alle slanger, så nå koser hun seg på trappa i sola. Hun har spist godt i dag, og har fått litt ekstra. Vi får finne en sekk, slik at hun kan være med på turer sittende i denne. I hvertfall hvis alle sammen skal ut på tur, så slipper hun å ligge alene hjemme, stakkars liten.
På dette bildet sitter fortsatt kanylen igjen, den har jeg fjernet nå. Men i og med hun var så blek, måtte jeg ringe dyrlegen og høre om hun skulle få en pose til med væske. Det trengte hun ikke.
Ikke mye farge på slimhinnene her.
Hun må holdes helt i ro, for det kan hende hun har fått skader på nyrene, men at disse er reversible bare kroppen får ro og tid til å fikse seg selv. Og det kan selvsagt hende at hun får varige men også, men det er foreløpig for tidlig å se. Stakkars Robin var veldig lei seg i går, og var med inn til dyrlegen han og. Cobra er hans hund, selv om han selvsagt ikke har noe ansvar. Men han er allikevel veldig opptatt av Cobra og er nok litt stolt over at det er hans hund:) Og Cobra er veldig gla i han, de to er sammen hvor enn vi er. Enten det er båttturer, sykkelturer, gå turer etc. Cobra er i hælene på Robin.

Chili og Hiff er i god form, og Chili går mellom Lykke og Cobra og snuser og snuser. Chili har endelig fått klippet sveisen, var på tide det ja:) Ørene var lange og kreppete og litt for mye valpepels på hodet, he-he. Klippet henne også litt foran på brystet, og ellers der det var litt bustete valpepels igjen. Hun ble så fin så, fikk dog kanskje litt lite hode, i hvertfall ble forskjellen stor, og det ser selvsagt ut som hodet ble mye mindre "S" Skikkelig søt. Legger ut noen hodet bilder av Hiff, Lykke og nyklippte Chili. Bildene av Hiff og Lykke er tatt for ca. en uke siden.
Lykke


Hiff



Chili Chili, med ny sveis.

1 kommentar:

  1. Hei!
    Håper det går bra med begge hundene, det har vært mye for dere i det siste.
    Hilsen Britt

    SvarSlett