Trodde vi hadde fått vår dose med dramatikk, men den gang ei. Vel dagens episode var ikke altfor dramatisk, men ikke noe morsomt. Igjen var det Hiff det gjaldt. Stakkars gamlemor. For to år siden overlevde hun såvidt Borrelia, hadde 41 i feber! I fjor var det livmorbetennelse, og hun brukte sommeren på å komme i form igjen. I år var det magedreining... Nå ble vi forberedt på att det ofte kommer sykdommer i etterkant av magedreining, da indre organer ofte får seg en bra trøkk da magesekken klemmer det meste innvendig. 
I dag var det jeg som kom meg opp og skulle lufte hundene. Både jeg og Ken er av den mening at hundene ikke skal gjøre fra seg hverken i hagen eller i nærheten. Derfor er det fast vane hos oss at den som står først opp, tar hundene på tur. Dette er vanligvis bare en kort tur opp i skogen, slik at både stort og smått blir gjort der. Med tanke på ungene er det uaktuelt at de skal leke rundt i møkk rundt hytta. Derfor bar det ut på tur, egentlig ganske deilig å gå slik "tidlig" om morgenen. De fikk gjort fra seg og vi gikk hjemmover igjen. Da vi nærmet oss, bruker dette ofte å fremkalle lek hos våre hunder og i dag også. Vi kom opp siste bakken før hytta og Hiff og Chili løp av gårdet. De bjeffet og herjet skikkelig. Leken fortsatte rundt utenfor og da jeg var oppe første bakken fortsatte de videre opp den lille bakken før hytta. Rett før hytta ser jeg Hiff får ett illebefinnende. Skikkelig ekkelt, det ser ut som en dopet hest, rett før de er i ferd med å dette. Strekker halsen på skrå, ut med forbeinet for å prøve å hente seg inn og deretter i bakken med dem. Slik så Hiff ut, tydelig ett blodtrykksfall. Helt borte vekk og slimhinnene var så og si hvite. Der ble hun liggende, men kom til seg selv rimelig fort. Det hele skjedde på 10-15 sekunder, så jeg rakk ikke bli fryktelig redd. Men helt klart at slik skal det ikke være. Jeg er så og si helt sikker på at det er hjerte og att blodtrykksfallet skyldes en slags arytmi. Lot henne ligge i ro og puste seg tilbake igjen. Ca 1 minutt, deretter gikk hun opp på trappen og har siden vært normal. Fulgte med henne hele tiden, hun fikk mat etter 30 min. I dag dro vi derfor bort og fisket litt i vannet og der har hun tuslet rundt i lyngen.
Jeg syntes ikke det var noen vits å reise av gårdet til dyrlegen og stresse henne mer. Ofte kommer de seg fortere ved å være i vante omgivelser og ta det med ro. Har vært borti lignende tilfelle før med en av mine tidligere hunder Coyba. Hun fikk helt lignende "anfall", ikke noe gøy. Jeg ringte selvsagt dyrlegen for å høre om han ville vi skulle komme med en gang. Han mente også det var blodtrykksfall og at det antageligvis var arytmi som var årsaken i det. Det vanskelige med det er å stille noe diagnose som han sa. For ofte så er de bare syke når de har "anfall" og friske ellers. Derfor er det ikke sikkert vi noen gang får svar på hva som utløste det. Men han anbefalte å reise ned til uka og ta blodprøve og muligens ta en EKG og noen vanlige prøver når man mistenker hjertesykdom etter magedreiningsoperasjon. Kjedelige greier. Gudskjelov fikk hun fargen igjen på slimhinnene ganske fort, og jeg sjekket ofte ved å trykke i slimhinnene for å se at fargen kom raskt tilbake på den hvite flekken jeg klemte frem. Husker ikke helt hva det heter, men greit å sjekke på syke hunder får å se at systemet funker slik det skal. Alt var helt normalt hos Hiff. 
Min tidligere berner Coyba hadde svulst i hjerte som fremkalte anfall. Hun fikk også diagnosen Autoimmun Hemalyttisk anemi, den hadde ingen ting med svulsten i hjerte å gjøre trodde de, men hun døde kun en mnd. etter. Svulsten og sykdommen dukket opp samtidig. Autoimmun Hemalyttisk anemi er er en sykdom der immunsystemet i kroppen ødelegger seg selv, derav navnet autoimmun. For Coyba angrep sykdommen blodet, derav navnet Hemalyttisk anemi. De hvite blodlegemene ble ødelagt og ble fortere ødelagt enn kroppen klarte å lage nye. Coyba fikk behandling men kroppen responderte ikke på medisinen. Tequila fikk også denne diagnosen og døde etter 14 dager. Hun hadde da også en stor svulst. Trond Bergsjø (dyrlege på Oslo Dyreklinikk) mente svulsten var årsaken i sykdommen, men dyrlegen som behandlet Tequila(på samme dyreklinikk) mente det ikke var mulig da de hadde tatt alle slags prøver og de fant aldri noe svulst. Han mente svulsten var ett resulat av sykdommen. Svaret får vi aldri, tragisk var det uansett. 
Nå får vi ikke tro at det er så ille med Hiff, hun er faktisk i veldig så god form, spretter rundt og ser ikke syk ut. Det gjorde de andre to. Men det er helt klart at vi må prøve å finne ut hvorfor hun fikk illebefinnende i dag. Dyrlegen, jeg pratet med i dag, sa først at det beste var kanskje å bare glemme hele anfallet og leve videre som normalt og tenke på at det var en situasjon der og da. Eller som alternativ nr. to at vi kunne reise å sjekke henne for å prøve å finne svaret. Stakkars Hiff. Ikke greit å bli gammel:(- Bildene av Hiff er tatt i dag, etter anfallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar