Kveldstur for meg og Chili

I dag fikk jeg og Chili oss en alene tur bortover veien. Månen var fullt synlig i dag også, kjempe flott, og jeg måtte selvsagt ta noen bilder i dag og:) Hiff hadde for lengst gått inn i hytta og sov for kvelden. Cobra hadde også funnet seg kurven sin og koste seg der. Ken og Lykke var på sykkeltur, og barna sov. Og siden vi har besøk av moren til Ken, kunne jeg og Chili ta oss en tur ut. Deilig å gå slik, mutters alene, med bare dyrelyder rundt seg. Sauene høres godt, en og annen kanin ser vi også, og av og til dukker Mikkel Rev, som Balder sier, opp. Her er hafjelltoppen i skumringen

Chili gav ingen uttrykk for at hun savnet de andre, hun snuste ivrig bortover veien og koste seg. Sauemøkken er selvsagt veldig spennende, men det holder å se på henne med litt strengt blikk, eller snu seg mot henne så spytter hun ut igjen. Så vi har i hvertfall kommet et steg lenger. I disse ukene vi har vært her oppe har hun vokst seg både stor og roligere. Må jo skryte litt av henne "S", hun lyder det meste, kommer når man roper, og oppfører seg. Slike ting tar jeg egentlig som en selfølge, og det "værste" jeg hører er folk som sier; men han/hun er jo så snill inne....akkurat som det skal veie opp ulydigheten ute... Kjære vene, er ikke det den største selvfølge da! (at de er snille inne) Egentlig er det den største selvfølge at de er snille ute og, men der kan man jo forstå at folk møter større og flere utfordringer. Det er klart at hvis man ikke aktiviserer hunden, så vil det syntes i diverse adferdsproblemer. Det være seg å spise møbler, være ulydig, ikke høre etc. Det er vel ikke stort annerledes enn slikt ett barn uten faste rammer og grenser vil oppføre seg. En hund uten aktivisering, uten faste rammer og grenser blir pyton. Ikke morsomt å ha med slike hunder å gjøre, og det hender jeg får noen slike innenfor døra hos meg og. Hvis de er i riktig alder og er røntget (spesielt store hunder) tar jeg sykkelen og får ut litt futt. De fleste har nemlig altfor mye innebygd og oppsamlet energi som er fint å få ut først. Da hunden er nede på ett visste nivå, dvs. kan stå i ro, uten å sprette rundt som en bajas og at de er mottagelig for det man sier, da kan man begynne å jobbe på det ønskede mål. Hvor lang tid det tar, avhenger helt av hvor godt adferden har satt seg. Hos noen holder det å sette på plass skapet en gang for alle. Hos andre må det rett og slett innlæres ny adferd, og dette kan ta tid å gjøre, men stort sett når man alltid målet. Husker jeg trente en mannevond Scäfer i Oslo, han hatet menn, andre hunder og mye annet.... men det gikk sakte men sikkert fremover. Mye turer, og aktivisering av hodet, samtidig som vi forsiktig nærmet oss "hat tingene" gjorde underverker. Tilslutt kunne jeg ha han med på tur blant mange andre hunder løs og hørende på meg, og hat tingene var plutselig hverdagslige ting for han, som ikke lenger var skumle, og som da heller ikke fremkalte uønsket adferd. Alle tiders, og det er vel dette som gjør det gøy å holde på.

Vel, nok om det. Har hatt ett par telefoner i det siste med spørsmål ang. hva gjør jeg i slike situasjoner, og hva gjøre jeg i sånne situasjoner! Så var nok i slik modus nå...he-he.

Her kommer ett bilde av Chili på kveldturen vår:

Chili