Nytt stevne

Lykke lurer på hva det lukter av den damen ved siden av!!

Helgen gikk ikke så veldig bra for Lykke sin del. Dvs. hun var kjempe flink med gode karakterer og jeg begynte å senke skuldrene for jeg tenke att flott nå er vi snart gjennom, og håpet om opprykk var ikke så langt unna. Men så fant Lykke en flekk blod på gulvet, fra løpetid og forrige ekvipasje. Vel, da var det som å dra ned en rullgardin og så funket ingen ting etter det. Dvs. vi klarte å karre til oss 6,5 på innkallingen med stå, men resten var total katastrofe!! Kan vel si att jeg ble en smule forbannet og gikk og spurte ekvipasjen før meg om hun hadde løpetispe. Vel, svaret visste jeg jo, for hele gulvet var tilsølt. Hadde vi enda vært ute, men dette var på glatt gymsalgulv, så alle flekken var dratt utover og blitt megastore. Og selvsagt ville ikke Lykke putte rompa si opp i dette. Egentlig burde hele ekvipasjen blitt disket, for reglene er tydelig på løpetid. Og i beste tilfelle burde ekvipasjen/eieren av hunden vært såpass oppegående att hun hadde sagt i fra, slik att jeg fikk gått først. For hun var nemlig veldig klar over att det ikke var lov, for hun hadde mailet flere mailer til arrangørene og spurt om hva hun skulle gjøre.

Vel, vel, ikke vits å ergre seg mere over det. Bare så synd att ikke dommeren tok affære, for jeg sa jo att det var blod over hele gulvet, og han så jo selv forandringen hos Lykke. Han burde bare brutt, og satt opp en improvisert ring ute etc, og gjort resten av øvelsene der. Men, det er nå min mening. Tror ikke den ekvipasjen stiller med løpetid igjen, i følge de rundt var jeg ganske så hissig;)

Men det som var riktig så bra, var att Chili overrasket stort. Hun gikk veldig bra i LP kl I, røyk på dekken da alle de andre reiste seg. Men den øvelsen kan hun heller ikke. Resten gikk fantastisk bra, så bra att vi karret oss til en tredje plass av 7 påmeldte. Og hun fikk masse skryt av dommeren:))

Mestvinnende pokalene

Slik ser de altså ut, kjempe fine :0)) Mestvinnende i LP 2009, og mestvinnende i LP kl.I. De har fått fin plass i skapet vårt og deler plass med ett par andre fine pokaler. Deriblant Klubbmester på Frya 2009 og Mestvinnende tispe 2004.

Mestvinnende tispe 2004 var vår kjære Tequila, verdens beste og peneste hund "S". Tequila eller Nord. UCH Forbidden Victory av Lee Armand som hun het, var en fôrhund vi hadde for Elin og Toril, og som døde så altfor tidlig, knappe 5 år gammel. En helt utrolig spesiell hund, vi aldri aldri glemmer. Heldigvis ser vi noen likhetstrekk hos Lykke, det er mange fakter og ting de har likt. Tequilas mor er Lykkes oldemor, så kanskje ikke så rart vi kjenner igjen mange ting:) koselig er det i hvertfall.

Tequila
I helgen var jo desverre ikke jeg på medlemsmøtet, men Mari-Anne tok i mot for oss, og da fikk vi pokalene på hundekurset på mandag. Tusen takk skal du ha :0))

Flott diplom fikk vi også

Så nå funderer jeg fært på hva Hiff kan bli Mestvinnende i.... ;))

Helg på hytta

Vi har hatt en flott helg på hytta. Riktig storkost oss.

Det er jo egentlig litt rart å oppsøke snøen, nå når våren endelig har begynt å komme så smått her hjemme. Hjemme er asfalten synlig, skiene er byttet ut med sykler og enkelte dager er bare helt herlige. Men vi tok oss allikevel en tur opp, ungene ville gjerne opp og spesielt Robin ville stå mer slalom. På fjellet lå snøen, det har riktignok smeltet endel, spesielt nede i dalen, men anlegget er åpent og det er flotte forhold i bakken. Riktig påskestemning var det.
Jeg og hundene fikk flotte turer, og denne helgen kom vi oss faktisk helt opp til toppen. Det var skaret føret og lett å gå på. Hundene var i hundre og storkoste seg i snøen. Det finnes vel ikke noe bedre enn å starte dagen med halvannen times tur i flott natur. Da resten av hytta sov, snek jeg og hundene oss ut og fikk med oss soloppgangen.

Her ser vi Cobra, Chili og Lykke kose seg. Alle sammen i full lek. Hiff er også med, men det var fryktelig mange spennende lukter som den gamle damen tok seg av.
Her skimter vi toppen av fjellet. Varden til venstre i bildet.

Gode søte Hiff:))

Vi så også ryper, her sitter en av dem og lurer nok på om han skal fly snart! For i neste øyeblikk da vi kom litt nærmere, var han borte.

Her er vi på vei ned igjen og gjengen er fornøyd. Lykke, Chilli, Cobra og Hiff

Da vi kom ned igjen hadde hytta våknet til liv og Robin og Oliver var ute og lekte. De hadde kommet seg opp på taket og akte ned. Artig.

Med oss på hytta var Mai Andrine, Thomas, Oliver og Oscar, ett godt vennepar av oss. Oliver og Robin er like gamle og leker veldig bra sammen. De kjenner jo hverandre veldig godt. Ken, Thomas, Robin og Oliver dro i slalombakken kl.10, mens jeg og Mai Andrine, Balder og Oscar dro ned på hoppeloppeland på Øyer. Der fikk vi som vanlig hoppet og løpt godt fra oss:))

Oscar er 5 år, faktisk bursdag på samme dag som Balder, og de to guttene leker også veldig fint.

Her er Balder, i faktisk ett rolig øyeblikk! Her er vi på omerådet for barn mellom 1-3 år. Men det er jo litt kjedelig, vi er heller i de større løypene med store barna og laaange sklier:0))

Balder har nå ikke brukt forstøver apparat på en uke, og er helt annen i pusten, bank i bordet! Det ser i hvertfall ut til å gå riktige veien, og det er bare helt fantastisk. Kan ikke beskrives hvor gla jeg er for nettopp det.

Da vi kom hjem igjen var gutta også slitne etter en lang dag i bakken.

Her er Robin og Oliver på vei mot humpeløype i skogen.

Lørdagskvelden var deilig, med mye god mat og drikke og mye prating. Søndagen var likedan som lørdagen. Jeg tok med Balder og Oscar på hoppeloppeland og resten av gjengen var i bakken. Mai kjøpte seg nytt slalom utstyr på Gaia Stova og fikk prøvd det. De fikk tatt Gondolen, og nøt bakkene som var så og si tomme for folk.

Vi hadde en flott helg, og virkelig storkoste oss.

LP stevne Sarpsborg

I helgen har jeg og Lykke vært i Sarpsborg. Målet med stevnet var som vanlig å redusere antall nuller, og med litt hell og Lykke så klarte vi jaggu det:) I dag fikk vi bare en null, og det er jeg strålende fornøyd med. Vi ble nr. 10 av 17 stykker og jeg håper og tror att vi nå endelig nærmer oss opprykket og å være blant de fem beste i hver konkurranse. Jeg syntes Lykke er veldig flink, og det er helt klart hennes jobb som gjorde att vi fikk til det. Tiltross for minimal trening viser hun stadig fremgang og gjør sitt beste. En hund det ikke finnes mange av vil jeg påstå. Nye øvelser tar hun lynkjapt og skjønner poenget etter bare ett par repitisjoner. Jeg er super heldig som har Lykke som partner i LP ringen, og av oss to er det for tiden hun som gjør jobben. Med Lykke kan man sette seg hvilket som helst mål, og faktisk være i stand til å nå det. Heldige meg, som har en slik hund:0)
Stevnet var årets første utendørs stevnet for vår del, og det var på med vinter jakke og stort skjerf som selvfølgelig var litt i veien. Det var flott å gå ute igjen, deilig å ha gressplen under beina. Sol var det hele dagen, men med skarp vind. Bra jeg hadde ulltøy, fleece gensere +++.

Her er vi under Apporten. Frøkna har fått ny apportbukk, jeg syntes egentlig den er hakket for stor, men Lykke tar den villig og gjør jobben, så da er det vel greit. Den andre er veldig tygd på etter mye trening, og er ikke så artig å ha med seg inn i ringen å vise dommeren.

Her er vi på Stå u.mars.

Fremadsending med Stå og på plass. Kjegla var ikke lett å se, og jeg var ett lite sekund bekymret for att hun skulle løpe til neste ring der en meget godt synlig kjegle stod. Etter ett par kommandoer og litt peking fra min side, så hun plutselig kjegla og løp direkte mot den. Kjempe flink. Lykke var eneste berner i dag som klarte denne øvelsen, de to andre så rett og slett ikke kjegla. Og det var ikke bare de to som ikke så kjegla i dag, det var mange. Må ha vært noe med skyggen som kjegla sto i, i tillegg til det skarpe lyset.

Og her har vi nullen. Vi skal Hoppe tilbake også, ikke ta veien rundt hinderet "S". Min tydelige lening mot venstre hjalp heller ikke...he-he. Da klassen var ferdig og det var pause i ringen, fikk jeg trent på dette hinderet, og da satt tilbakehoppet. Så får vi se i neste konkurranse.

Fra venstre: Kjersti og Lille My, Tor Arne Vatsend og Frodo, Marianne og Chika, meg og Lykke

Vi var hele fem bernere med i dag. To stykker i LP kl.I og tre stykker i kl.II. Kjempe bra. Riktig så koselig hadde vi det, og dommeren kommenterte att det var gøy å se en slik stor rase være ivrig og utføre øvelsene såpass hurtig:0))

Påske referat

Påsken er over for denne gang, og vi har som vanlig kost oss i påsken. Den startet litt tregt da Balder fortsatt slet med pusten. Jeg hadde ingen lyst å reise til fjells, så de første dagene var vi hjemme. Fint var det, for jeg har i lengre tid forsøkt å få time hos Are Thoresen. Han har fulle lister til langt etter sommeren, så lite håp. Fikk time hos Bernt Rognlien (Lege, Homeopat og Akupunktør), men det var heller ikke før slutten av april. Derfor prøvde jeg på nytt på ringedagen til Are Thoresen. I samtalen husket jeg heldigvis å nevne att jeg har vært hos han før. Hiff har han behandlet mange ganger, så da gikk jeg ikke som ny kunde og da fant han en avbestilling. Kjempe bra. Allerede dagen etter dro jeg, Robin, Balder og Hiff nedover til Ramnes. Han behandlet først Hiff. Før har han behandlet Hiff for hormonforstyrrelser (løpetider hele tiden), da var Hiff 2 år. Ved 5 års alderen fikk hun behandlet Lymfangiom (godartet svulst. Vann svulst som produserer mye væske, så mye att det ligger poser med væske under huden) og styrket immunforsvaret. Og alt har han behandlet med hell. Mange av behandlingene har gått over flere ganger, han behandler til kroppen er i balanse igjen. Og jeg er temmelig overbevist om att jeg kan takke han for att Hiff er blitt så gammel! Så nå fikk hun en ny behandling, kjempe bra. Hiff har mye forkalkninger i ryggen og sliter med den. Litt inkontinent er hun jo også, selv om det har gått mye tilbake igjen, etter att musklene kom på plass igjen etter operasjonen i fjor vår. Dette var forøvrig noe dyrlegene ikke mente var mulig, da musklene ikke styrer tarm musklene våre, men det har nå i hvertfall hjulpet Hiff. Jo lenger unna operasjonen og jo bedre form og mer muskler hun har bygd opp igjen, jo mindre medisin har hun brukt. Fra 5 tabletter daglig, til nå 1 tablett hver fjerde dag! Så jeg tror nå på det jeg selv vil, og jeg er helt sikker på att man kan kurere mye forskjellig med trim, mosjon og riktig kosthold. Man skal vel ikke alltid høre blindt på disse dyrlegene, og fore på med medisiner, men det er nå min mening "S". Etter behandlingen hos Are (for over en uke siden) har hun ikke fått noe medisin, så det blir spennende å se. Når Hiff er ferdig behandlet, skal han få sjekke Lykke også. Hun er også litt hormonell og stadig innbilt.
Hiff

Balder fikk også behandling og her var det helt tydelig hvor problemet var. Som hos de fleste Astma barn (I følge Are Thoresen), var det nyrene (nyre prosessen). Det er selvsagt ikke nyrene som er dårlige, men de kaller det nyre prosessen som er svak. Derfor styrket han denne. Balder har siden fødselen alltid hatt en liten flekk i iris. Denne blir sterkere/tydeligere ved sykdom, og borte når han er frisk. Jeg har selv blitt behandlet hos homeopater som bruker iris diagnostikk, så jeg har alltid lurt på hva denne flekken har betydd, og tenkt att bare han blir litt større skal jeg få sjekket den ut. Etter behandlingen hos Are forsvant nesten hele flekken! Balder har vært plaget med Astma ved forkjølelse (kun siden januar), og det er også da denne flekken har blitt tydeligere, så tror jeg nok disse to tingene henger i hop. Spennende. Så nå krysser vi fingrene for att det går fremover og att vi forhåpentligvis kan han kutte ned på medisiner. Denne uken er medisin bruken halvert! Vi skal tilbake for flere behandlinger:) Jeg er bare overlykkelig for att vi fikk time hos Are Thoresen. Jeg hadde med Robin også, og lurte pent på om det kanskje var det samme som feilte storebror, (han har også Astma ved forkjølelse, men ikke i nærheten av de pusteproblemene som Balder har hatt). Og vips satt Robin med to nåler han også. Det var det samme på han, men ikke så sterkt. Dermed tittet han på meg, ja det er sikkert det samme med deg og, du som sitter inne med lue og jakke og fryser.... he-he. Så neste gang skal jeg behandles også. Og det kan jo bli spennende. Jeg tåler jo hverken melkeprodukter, sukker eller andre sentralstimulerende stoffer (koffein, efedrin etc)! Så kanskje jeg en gang i fremtiden kan spise sjokolade og yoghurt igjen, for ikke snakke om kaker, godterier og andre godsaker. Hm... det kan jo bli bra:) Så det ble en veldig bra start på påsken.

Robin og Balder

Dagen etter (onsdagen), pakket vi og reiste til fjells. Vi kom opp til snø storm og en god og varm hytte. Og en deilig middag ventet på oss, Inger Lise er bare kjempe flink på matlaging. Det smakte helt nydelig:0) Jeg gikk meg en fin tur med hundene opp til toppen av slalombakken. De var helt i hundre over å endelig være på hytta igjen. I år har vi nesten ikke fått vært på hytta. Jeg var syk hele jula og mere til, deretter Balder. Robin fikk endelig lekt med kompisene sine igjen, og han har vært sårt savnet. De har visst vært mye på døra og lurt på hvor Robin har vært i vinter. Så neste sesong håper jeg blir mye bedre, da håper jeg vi kan nyte både jula, hele vinterferien og påsken og flere langhelger her oppe. Robin, Nikolay og Julian koste seg både ute og inne. Det ble bygd snøborger, stått på snowboard og spilt spill. Om noen år, kan de forhåpentligvis kose seg sammen alene i slalom anlegget også:0) Foreldrene til guttene er Thor Harald og Jannicke som forøvrig gikk på hundekurs hos meg for 10 år siden med Felix, en herlig bernergutt, som desverre døde nå i sommer.

I gata er det også enda en berner, nemlig Milla. En søt liten bernerfrøken i nabohytta. Chilli og henne er nesten like gamle, hun er tre måneder eldre, så de to fant hverandre straks og lekte sammen på snøhaugen. Chilli og Milla i full lek på haugen

Milla koser seg i snøen

De to damene lekte og lekte

Milla til venstre og Chilli til høyre

Balder leker og Chilli følger som vanlig med:)

Robin i en stillestund på kvelden, etter middagen.

Torsdagen stod Ken og Robin slalom i 3-4 timer. De stod tidlig opp og var i bakken 09. Deretter var det lek med kompiser helt frem til kvelden. Jeg og Balder reiste ned på Lekeland på Øyer (Hoppeloppeland), og der brukte vi energi i flere timer. Morsomt. På kvelden var det deilig middag og film. Jeg og Robin har sittet på kveldene og sett diverse filmer. Vi har sett En natt på museet, og ett par Harry Potter filmer. De med aldersgrense 8 år. Jeg har selv ikke sett noen av filmene, men ble positivt overrasket. Morsomt. Og slik gikk dagene. Ken gikk forøvrig langrennstur med de spreke damene (Lykke og Chilli), rundt Hafjelltoppen før de fleste hadde spist frokost. En tur på 1 time i veldig hurtig tempo (jeg bruker 2 t. ...) og jeg fikk mine kveldturer med gjengen til toppen 1 1/2t. deilig.

Hundene slitne etter en lang dag med mye aktiviteter. De koser seg i hvertfall sammen! De har en hel hytte å ta av, men å ligge oppå hverandre er fortsatt best "S".

Søndagen var vi hjemme igjen. Da reiste vi til Oslo og besøkte Oldemor til guttene (min farmor) som disket opp med karbonader og pølser og masse godteri. Oldemor hadde også kjøpt ett veldig morsomt spill (ZooBaloo, som er kåret til årest brettspill) til guttene. Dette fikk vi spilt og vi storkoste oss. Ellinor var også med og vi fikk oss en tur på zoologisk og geologisk museum først. En kjempe trivelig dag og det er alltid veldig koselig hos min Farmor. Det passet veldig bra med en tur på museum etter filmen "en natt på museet", og Robin var i hundre. Det var nok litt for få dinosaur skjeletter, men ellers skikkelig kult i følge han. Cobra var forøvrig også med, og lå så fint i veska og tittet på mange spennende ting på museet. Hun ble også godt fôret hos farmoren min "S", som selvfølgelig mener att Cobra er alt for tynn! Etter en pølse og en karbonade og diverse andre godsaker som ble gitt henne var selv Cobra godt fornøyd. Farmor har i alle år hatt hund, så hun steller og ordner med Cobra:0))

Mandagen ble det sykkeltur og hundekurs på kvelden. Robin var med og trente Cobra og jeg fikk en økt med Lykke før kurs start. Merker det er lenge siden vi har trent, så nå må det full skjerpings til, ellers er jeg redd vi ikke når målet for 2010. Og hva målet for 2010 er, det er jeg redd forblir hemmelig en stund til:0)