Vi skulle få gjester rundt to, og da er det greit at alt er i boks før den tid. Dertil også lufteturer. Hundene fikk en bra morgen tur, vi spiste frokost og fikk i gang huset. Deretter bestemte jeg meg for å reise å trene hundene, mens Ken og ungene ordnet huset! Godt det kan byttes på av og til "S" Dessuten er det veldig greit at hundene også er litt slitne i hodet og fornøyde i kroppen på en lørdagskveld. Tenkte jeg skulle være lur, og handle først. Da hadde jeg bedre tid til å trene. Joda, alt ble handlet og matvarene satt inn i bilen. Selvsagt ikke bak sammen med hundene, men på gulvet bak forsetene. Ett par poser også i baksetet. Deretter reiste vi til Nordkisa, bare ti min. fra oss. En stor flott fotballbane, perfekt å trene hund på. Jeg og Lykke hadde en kjempe treningsøkt. Stå og Dekk under mars er helt bankers, det samme "fellesdekk" og innkalling og hopp over hinder. Da står det igjen å pirke på lineføring og fri ved fot. Jeg har vanligvis bare trent dette med en repetisjon, og deretter gått videre i programmet. Redd for at Lykke skal bli lei. I dag gjennomførte vi også kl. I, begynner å gå kjapt det nå:) Deretter gikk vi "på plass"(lineføring og fri ved fot), og vi gikk "på plass". Og i motsatt til tidligere trente vi mye på dette. Det ser ikke ut som Lykke går lei, så i dag gikk jeg også med full kontakt med henne, og pirket på plasseringen hennes. Hun har en lei uvane, å sette seg under helomvendinger, og det fikk vi bort i dag. Rett og slett for at jeg skal kunne trampe lenger på stedet, og ha henne hos meg hele tiden. Og jo lenger vi trente jo bedre gikk hun. Og hvis jeg skal si det selv, så var øvelsen i dag helt perfekt. Hun gikk som en bordercolli. Kjempe morro. Så ny taktikk fra i dag er å gå lenger på "på plass", når jeg trener. I dag fikk jeg virkelig trent på å gå riktig selv også, og vi ble mer samkjørte. Det er det som er så flott med Lykke, at jo mer vi trener jo bedre og mer ivrig blir hun. Og i dag gikk det litt trist opp for meg konsekvensen av livmoroperasjonen hennes. Men det er egentlig ikke lov å tenke slik, men jeg tok meg i å tenke det allikevel. Vi, dvs. meg;) hadde lyst å beholde ei tispe valp etter Lykke sitt siste kull, eller når riktig tispe valp på det/de neste kullet/ene dukket opp. Og det får vi selvsagt ikke mulighet til nå, men som sagt, jeg er bare overlykkelig over at hun fortsatt er her, og Ken er nok overlykkelig for at den planen gikk i vasken "S". Lykke er helt fantastisk morsom å jobbe med:) Og dessuten så har hun jo datteren Effi, som er helt lik Lykke, på det aktive plan "S", så kanskje jeg kan håpe på en liten tispevalp derifra, hvis hun skulle få kull. Men over til den rampete hunden bak i bilen igjen. Ja for det var jo selvsagt der hun satt! Det hadde vel gått en halvtimes tid, kanskje litt mer, og vi nærmet oss bilen. Og jeg tenkte at hodet til Chili var litt uvant plassert.... liksom litt nærmere...joda der satt hun, i stolen til Robin. Gått trøkket oppå noen poser. Og tydelig saumfart diverse andre. Og selvsagt så hadde hun spist opp halve kapteinsabeltann brødet, og nesten en hel karbonade pk. Bare innholdet selvsagt, plast og emballasje, lå pent tygget ved siden av. Jada, det gjelder å se det positive i situasjonen, jeg slapp i hvertfall å være bekymret for plast som skulle gjennom systemet!
Jeg slapp ut de andre hundene, og Chili fikk sin dose med kjeft! Man kan si hva man vil, men hun visste godt hva hun hadde gjort. Og skjønte godt at kjeften var myntet på maten hun hadde spist. Og det fine var jo at jeg også kunne kjefte på at hun satt på feil sted. Da ble det liksom ikke helt feil. Vel damen, ble en tanke slukøret og måtte nok innse at dette var første og siste gang!! Hun jumpet over og kom seg på riktig sted. Fikk dermed bånd på seg, slik at resten av maten fikk være urørt. Og måtte pent sitte inne i bilen, og se på at resten fikk seg ett karbonadesøk på gressmatta. He, he, stakkars Chili. Magen var god og rund, og hun har helt klart fått sitt herremåltid. Dette er noe de fleste av våre unghunder har gjort opp igjennom, og Chili har vært overraskende snill og rolig kontra visse andre. Slik som f.eks Laziba som satt på baksiden av skilleveggen i bilen og ni-spiste juleposteien min! Jeg satt å kjeftet så mye jeg kunne, men hun spiste bare fortere. Ha ha, det var litt av ett syn. Tilslutt måtte selv Ken stoppe på motorveien, slik at den lille frekke skjønte hintet. Det var liksom en grunn til at jeg satt på andre siden av skilleveggen og var nærmere lilla i ansiktet. Vel, historiene er mange på både den ene og den andre av flokkens medlemmer, og er selsvagt slik vi ler av i dag. Og i dag var det altså Chili sin tur. Og takket være henne, fikk de andre også deilige karbonader til lunsj... Og om Chili fikk middag i dag? det stemmer at hun ikke fikk det..., kun en liten tørrfôrkule for synsskyld. Den proppfulle magen hennes hadde mer enn nok å jobbe med:)
Chili vil gjerne ha mer karbonader....:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar