mer trening...

I dag har vi fått en fin treningsøkt. Ken, ungene og Hiff dro på sykkeltur, og jeg og resten av hundene reiste bort på fotballbanen på Nordkisa. Jeg startet med Lykke, første øvelse ut var Apporten. Jeg har nemlig begynt å leke med tanken på at vi kanskje skal gå klasse II på Lillestrøm, på Dogs4All, søndagen. Vi skal gå klasse I, på samme utstilling på Lørdagen. Dette er siste gang vi starter i klasse I og det er på høy tid at vi kommer oss over i klasse II:) Lykke har stort sett alle klasse II øvelsene inne, men vi har mye øving igjen, så i dag trente vi på klasse II øvelser. Den øvelsen, som ikke sitter enda, er Apport. Derfor begynte vi med den.

Hun har nå skjønt at Apporten skal holdes inntil jeg griper den. Slipper hun før, blir det ingen godbit uavhengig av hvor god øvelsen har vært. Å slippe før tiden, selv om det så og si er i hånda mi, gir altså ingen godbit. Jeg vil ha en trygg apport, og da må dette prentes inn. Jeg skal fysisk ta den ut av munnen, uten å gi noen kommando. Dette nettopp for at Lykke i lang tid har trodd at ordet Apport betyr å spytte ut bukken. Og dette er forsåvidt riktig, men man skal ikke ha større spytte lyst enn gripe og holde lyst. Derfor har jeg lært inn ordet på nytt, med en litt annen betydning. Så får vi heller endre dette, når øvelsen sitter, hvis det skulle være behov for det.

Lykke sitter som en prest med apporten i munnen, kjempe flink. Jeg kan si sitt og gå i fra og komme tilbake, eller jeg kan kalle henne inn og hun kommer, fortsatt med bukken i munnen. I morgen skal vi styrke akkurat dette litt til, før vi på mandagen går videre og lærer neste trinn på apport. Nemlig å plukke den opp fra bakken. Fristen på å melde på går ut 09.11, slik at jeg har 9 dager på å se om jeg tror vi kommer i mål! Det er jo ingen vits å starte hvis hun ikke kan denne øvelsen. Men hvis hun skjønner poenget, og gjør øvelsen, så har vi ihvertfall en mulighet til at hun også gjør det i konkurransen. Og da er det greit å melde på. Her er hun på vei mot meg. Ikke har jeg kjøpt den minste apportbukken heller! He-he, stakkars, den er faktisk ganske tung også. Men Arild syntes dette helt klart var en fordel, for da hadde hun noe å jobbe for, og visste at hun hadde noe i munnen.

Etter Apporten jobbet vi med fremadsending. Jeg har til nå brukt en gjenstand som står noen meter fra meg, 5-10m., og lagt godbit på denne. Lykke må sitte i på plass og får værsegod til å løpe frem. Hun spurter frem, spiser godbit, hun får kommandoen Stå, og jeg kaster bort godbit, som belønning for stå. Dette mønsteret har hun nå skjønt og stopper derfor opp med en gang hun har spist godbit ved gjenstanden og ser på meg. Arild mente vi var mer på klasse III fremadsendingen, da han så Lykke på onsdag. Så det er jo bra. Neste prosjekt er å få tak i fire kjegler og at hun skal innenfor en firkant på 3*3 meter. Det er nye regler på vei inn i denne øvelsen. Foreløpig er det kun en kjegle hun skal løpe frem til, og stå innenfor en tenkt radius på 3 meter. Men med de nye reglene er det visstnok 4 kjegler og at hunden skal stå innenfor dette. Dette går egentlig ut på det samme, og har de først forstått poenget med en kjegle, spiller det ingen rolle med en eller fire kjegler. På plassen vi trente i dag, stod det faktisk en kjegle. Riktignok en veldig stor en, men vi brukte den. Greit å variere, og få henne til å skjønne at frem er frem, uavhengig av gjenstanden/e.En skikkelig vegvesen kjegle!

Deretter tok vi en fellesdekk med skult fører. Dette taklet hun også bra. I konkurransen skal hun ligge 3 min. I dag tok jeg en økt på 2 min. Greit å starte litt under, det viktigste er at hun skjønner at hun skal ligge, og at hun overhodet ikke feiler under en øvelse. Da blir hun bare forvirret, og innlæringen tar lenger tid. Jeg fant meg ett skur med ett kikkehull, og hadde derfor god oversikt og kunne ha avsluttet før, hvis jeg så hun hadde antydning til å reise seg. Men 2 min gikk greit, selv om hun var veldig nysgjerrig på hvor jeg var "S".

Deretter gikk vi Fri ved fot. Og øvelsen i dag gikk også veldig bra. Hun er tent og glad å trene med. Vi gleder oss til å komme over i klasse II. Der er det ingen Lineføring, noe som er en fordel for oss. Ikke det at den er så vanskelig, det er vel heller det at vi begge kjeder oss litt. En annen ting er den ulidelige fellesdekken. I klasse II, kan man "gjemme seg", slik at man kan puste i fred! I klasse I står man jo der på rekke og rad, og det er vel nesten så en besvimer av å stå slik rett opp å ned uten å røre seg. Ikke lett å ikke røre seg når man er spent, og hjerte nesten hopper ut av brystet:)

Har tittet på programoversikten i dag, og plottet ut første konkurranse i 2010. Den kommer i februar, altfor sent selfølgelig, vi skulle hatt noen i januar "S". Planen for neste år er klasse II før sommeren og klasse III etter sommeren. Og forhåpentligvis går det enda fortere:) Ser helst at vi kommer oss opp i Elite så fort som mulig. Men jeg har jo vært stor i munnen før, og det skal jeg ikke være nå, he-he.

Chili fikk også trent mange fine økter i dag. På plassen er nå i boks, det gjenstår å pirke på plasseringen hennes og få henne helt inntil i Sitt. Men å starte med en på plass som det hun har nå, er ingen problem. Hun følger, går med fin kontakt, sitter hver gang jeg stopper, følger i vendinger og helomvendinger og i temposkifte. Så jeg er egentlig veldig fornøyd. Chili er jo litt mer "Elg" å trene med enn Lykke. Så i dag belønnet jeg hurtigheten hennes i vendinger. Mao så fikk hun godbit hver gang hun kastet seg etter beinet mitt i høyre vendinger, og helomvendinger. Må forsøke å få henne så rask som mulig. Det gikk for Hiff, så det skal nok gå med Chili og.

Her trener vi stå under mars. Denne øvelsen begynner også å sitte bra. Hun står hun og blir stående helt til jeg er tilbake. Har ikke trent på å gå rundt eller nedsitt når jeg kommer inntil, hun må først forstå selve øvelsen, nemlig Stå under mars.

Deretter trente vi Sitt, og innimellom tok jeg en innkalling. Veldig bra. Riktignok sitter hun litt valpete enda, men det er bare sjarmerende:) Hun kommer fort når jeg kaller inn, og sier jeg ingen ting, så sitter hun. Så her har hun også forstått øvelsen. Det fine er at hun nå skjønner de fleste øvelsene, og at vi nå kan starte på pirkingen, og å styrke de forskjellige øvelsen.
Her ligger hun i "fellesdekken", lå fint og stabilt i 2 min. Og på onsdagen lå hun sammen med mange andre hunder, så vi trener ikke bare "fellesdekk" alene.

Etter at vi var ferdig med treningen fikk alle tre hundene ett godbitsøk. Tre hunder, for Cobra var også med i dag. Jeg trente ikke med henne i dag, men de har alle fått både 1 times frokosttur, og jogging før middag. Og etter godbitsøket var også hun fornøyd. Den lille dachse nesen har nok en tanke bedre luktesans enn de andre, så godbitene gikk ned på høykant!

En bra treningsøkt :0)

Da jeg kom hjem lagde Robin, helt på egenhånd, en kake. Leste til og med oppskriften (det var bare vann og olje som skulle tilsettes og smøre en kakeform) men allikevel, jeg syntes det var bra gjort. Ikke bare bare å lese en oppskrift med liten skrift, og med dl. og grader, for en som går i andre klasse. Han målte opp og fikk det til. Til og med glasur ble rørt, og kom på kaka, og deretter tegnet han spindelvev på toppen. En grønn "slim" kake med rødt spindelvev på! Med fotball pynt innimellom, det måtte nemlig også på "S". Det er jo Halloween i dag, og fest for guttene. Robin venter besøk av kompiser, og da blir det nok både mørk-gjemsel og andre morsomme påfunn. Vi gleder oss.

God Halloween!

Tyven tyven, skal du hete....

Chili har i dag vært på tyvtokt. Vi begynner å ane litt unghundtakter, og mer testing på ulike plan. Og i dag var hennes plan tydeligvis å se hvor mye mat som kunne spises og rotes i, fra en handlepose, før jeg oppdaget det! Som vanlig er mine hunder med stort sett overalt, også på handletur, og det kan tydeligvis straffe seg med en unghund bak i bilen.

Vi skulle få gjester rundt to, og da er det greit at alt er i boks før den tid. Dertil også lufteturer. Hundene fikk en bra morgen tur, vi spiste frokost og fikk i gang huset. Deretter bestemte jeg meg for å reise å trene hundene, mens Ken og ungene ordnet huset! Godt det kan byttes på av og til "S" Dessuten er det veldig greit at hundene også er litt slitne i hodet og fornøyde i kroppen på en lørdagskveld. Tenkte jeg skulle være lur, og handle først. Da hadde jeg bedre tid til å trene. Joda, alt ble handlet og matvarene satt inn i bilen. Selvsagt ikke bak sammen med hundene, men på gulvet bak forsetene. Ett par poser også i baksetet. Deretter reiste vi til Nordkisa, bare ti min. fra oss. En stor flott fotballbane, perfekt å trene hund på. Jeg og Lykke hadde en kjempe treningsøkt. Stå og Dekk under mars er helt bankers, det samme "fellesdekk" og innkalling og hopp over hinder. Da står det igjen å pirke på lineføring og fri ved fot. Jeg har vanligvis bare trent dette med en repetisjon, og deretter gått videre i programmet. Redd for at Lykke skal bli lei. I dag gjennomførte vi også kl. I, begynner å gå kjapt det nå:) Deretter gikk vi "på plass"(lineføring og fri ved fot), og vi gikk "på plass". Og i motsatt til tidligere trente vi mye på dette. Det ser ikke ut som Lykke går lei, så i dag gikk jeg også med full kontakt med henne, og pirket på plasseringen hennes. Hun har en lei uvane, å sette seg under helomvendinger, og det fikk vi bort i dag. Rett og slett for at jeg skal kunne trampe lenger på stedet, og ha henne hos meg hele tiden. Og jo lenger vi trente jo bedre gikk hun. Og hvis jeg skal si det selv, så var øvelsen i dag helt perfekt. Hun gikk som en bordercolli. Kjempe morro. Så ny taktikk fra i dag er å gå lenger på "på plass", når jeg trener. I dag fikk jeg virkelig trent på å gå riktig selv også, og vi ble mer samkjørte. Det er det som er så flott med Lykke, at jo mer vi trener jo bedre og mer ivrig blir hun. Og i dag gikk det litt trist opp for meg konsekvensen av livmoroperasjonen hennes. Men det er egentlig ikke lov å tenke slik, men jeg tok meg i å tenke det allikevel. Vi, dvs. meg;) hadde lyst å beholde ei tispe valp etter Lykke sitt siste kull, eller når riktig tispe valp på det/de neste kullet/ene dukket opp. Og det får vi selvsagt ikke mulighet til nå, men som sagt, jeg er bare overlykkelig over at hun fortsatt er her, og Ken er nok overlykkelig for at den planen gikk i vasken "S". Lykke er helt fantastisk morsom å jobbe med:) Og dessuten så har hun jo datteren Effi, som er helt lik Lykke, på det aktive plan "S", så kanskje jeg kan håpe på en liten tispevalp derifra, hvis hun skulle få kull. Men over til den rampete hunden bak i bilen igjen. Ja for det var jo selvsagt der hun satt! Det hadde vel gått en halvtimes tid, kanskje litt mer, og vi nærmet oss bilen. Og jeg tenkte at hodet til Chili var litt uvant plassert.... liksom litt nærmere...joda der satt hun, i stolen til Robin. Gått trøkket oppå noen poser. Og tydelig saumfart diverse andre. Og selvsagt så hadde hun spist opp halve kapteinsabeltann brødet, og nesten en hel karbonade pk. Bare innholdet selvsagt, plast og emballasje, lå pent tygget ved siden av. Jada, det gjelder å se det positive i situasjonen, jeg slapp i hvertfall å være bekymret for plast som skulle gjennom systemet!

Jeg slapp ut de andre hundene, og Chili fikk sin dose med kjeft! Man kan si hva man vil, men hun visste godt hva hun hadde gjort. Og skjønte godt at kjeften var myntet på maten hun hadde spist. Og det fine var jo at jeg også kunne kjefte på at hun satt på feil sted. Da ble det liksom ikke helt feil. Vel damen, ble en tanke slukøret og måtte nok innse at dette var første og siste gang!! Hun jumpet over og kom seg på riktig sted. Fikk dermed bånd på seg, slik at resten av maten fikk være urørt. Og måtte pent sitte inne i bilen, og se på at resten fikk seg ett karbonadesøk på gressmatta. He, he, stakkars Chili. Magen var god og rund, og hun har helt klart fått sitt herremåltid. Dette er noe de fleste av våre unghunder har gjort opp igjennom, og Chili har vært overraskende snill og rolig kontra visse andre. Slik som f.eks Laziba som satt på baksiden av skilleveggen i bilen og ni-spiste juleposteien min! Jeg satt å kjeftet så mye jeg kunne, men hun spiste bare fortere. Ha ha, det var litt av ett syn. Tilslutt måtte selv Ken stoppe på motorveien, slik at den lille frekke skjønte hintet. Det var liksom en grunn til at jeg satt på andre siden av skilleveggen og var nærmere lilla i ansiktet. Vel, historiene er mange på både den ene og den andre av flokkens medlemmer, og er selsvagt slik vi ler av i dag. Og i dag var det altså Chili sin tur. Og takket være henne, fikk de andre også deilige karbonader til lunsj... Og om Chili fikk middag i dag? det stemmer at hun ikke fikk det..., kun en liten tørrfôrkule for synsskyld. Den proppfulle magen hennes hadde mer enn nok å jobbe med:) Chili vil gjerne ha mer karbonader....:)

Bjørn og Macci på besøk

I dag har vi hatt ett koselig besøk. Nemlig av Bjørn og Lykkerus av LeeArmand eller Macci som han kalles til daglig.
For 1 1/2 år siden ble det født en liten kar hos oss. Det er Lykke som er mor, og det var en dramatisk tid da valpen kom en drøy uke for tidlig. Alle dyrleger mente han ikke kom til å klare seg, men den lille karen klamret seg til livet og vokste seg stor:) Slik så han ut den gangen. Ble lagt i "kuvøse" i en ildfast form, krabbet selv ut av denne,nøyaktig hver andre time, spiste kanskje ett minutt eller to og ble lagt tilbake i varmen. En kjedelig valp syntes nå Lykke, ikke mye liv i han den første uken. Men deretter krabbet han mer og mer ut av formen, og ble liggende halveis inne i teppene. Den blå genseren er ull genseren til Robin, og den var god og ha. Her koser han seg på beinet til mor Lykke. Ca 1 1/2 uke gammel her, fortsatt veldig liten. Da han var nyfødt manglet han hår på både ører og snute, og var en tanke kald. Han ble "varmet" opp foran peisen og tullet inn i mange gode og varme tepper, og for å ligge stødig inni dette, ble den ildfaste formen brukt. Men jeg brukte ett par timer på å gnikke og gnu han foran peisen etter fødselen , slik at han fikk riktig temperatur.

Det var ikke lett å gi fra seg denne søte hjerteknuseren, og det var veldig nære på at han ble her "S", men da ett flott hjem på kløfta så gjerne ville ha han, var jo ikke veien mellom oss så alfor lang.Han ble levert litt over 9 uker gammel, i og med han var en uke for tidlig født. Og da avstanden mellom oss har vært kort har jeg fått mulighet til å hilse på Macci så ofte jeg har villet og vi har hatt mange fine turer sammen. I dag var han på besøk igjen sammen med matfar Bjørn. Vi gikk en to timers tur og spesielt Macci og Chili fant raskt tonen. De hoppet og danset hele turen og var godt fornøyd da vi kom hjem. Og Chili er jo nesten ikke leken heller! neida, den lille pøbelen egler seg på og holder det gående i det uendelige. Og Macci er nok ikke helt ulik han heller, for det skulle ikke mye til for å trekke opp den karen. Han var med på notene og de to fløy høyt og lavt, utpå jorder, inn i skogen etc hele turen. Man blir jo reint sliten av å se på:)

Lykke vet godt hvem denne karen er og det er like morsomt hver gang å se hvor glade de er når de møtes. Lykke må selvsagt også kjefte litt, man kan jo ikke bare forlate flokken slik for så å komme tilbake nå og da, uten å motta litt kjeft:) Og Macci han er helt ellevill når han kommer hit, han piper og hopper og spretter og vill helst inn og finne den gamle plassen sin. Så søt.

I dag er Macci er stor kar, veldig lik Lykke syntes jeg. Han har også hatt sin dose med pøbelskap i ungdommen, men det har stort sett dreid seg om leke/ "brytekamper" med Bjørn. Finnes ikke hissig mot andre hunder eller folk etc, tar tog og buss, går stadig på Carl Johan og er en gla gutt. Og det var han i dag også. Tunga ute hele tiden, og halen gikk så og si hele tiden:)

Takk for besøket og den fine turen. Vi gleder oss til vi ser dere igjen:)

Doffen på besøk

I dag har vi hatt koselig besøk. Lykkegjengens Doffen Diesel, fra D-kullet forrige sommer, med eiere kom. De bor i Drammen, der forøvrig 2 andre Lykkegjengen hunder også bor. Vi var på besøk hos Doffen da han var ca. 6 mnd. så det er en stund siden vi har sett han. Han har vokst seg stor og fin og det er ett stort ønske fra oss at han kan få vist seg frem i utstillingsringen;) En flott kar som kom inn i huset med den største selvfølge og begynte å sjarmere husets firebente damer "S".
I sommer var desverre Doffen uheldig og ble angrepet av en Schäfer, og han ble kraftig ristet men uten bittskader. Dette har gjort at han i møte med andre hunder har blitt bjeffete. Men han finnes ikke hissig, ikke redd, men er en tanke usikker. Eiere var i kontakt med en hundepsykolog som anbefalte å løfte han opp å trøste han, hver gang han møtte en hund og ble "redd"! Gudskjelov har de ikke gjort det, for da kan jeg garantere for at han hadde blitt værre. De har gjort alt riktig, oversett hans usikre atferd (ikke dullet og fortalt at dette ikke er farlig etc, men vært rolig og gitt han rom og tid til å finne ut av ting selv), latt han hilse, og da har hvert hilsemøtet endt med lek mellom Doffen og andre hunder. Samtidig har de heller ikke godtatt att han bjeffer og bruker munn på andre hunder, m.a.o har de oversett den usikre adferden, og satt grenser for han, og gitt han tilbakemeldinger på att bjeffing er uaktuelt. Veldig veldig bra, og takket være dette har Doffen blitt veldig mye bedre:) Han er fortsatt en selvsikker og rolig type, og en ordentlig skøyer. Det kunne fortelles at han er en liten tyv, og stjeler både briller og sko, og selvsagt så velger han ikke billigste par...Dessuten så åpner han både glidelåser og skapdører, og har da fått tilgang til litt av hvert "S" Berit fortalte om en ferietur der de hadde kommet hjem og vært for slitne til å pakke ut av kofferten. Kofferten hadde derfor blitt liggende ett par timer uåpnet på senga. Da hun noe sener skulle pakke ut, manglet hun en sko. Det ble ringt til hotellet og satt i gang ett stort søk etter den savnede skoen, men hvor fant de den. Jo helt Chrashet i hundesenga, noen dager senere...he-he, morsomt.
Takk for besøket, vi gleder oss til å se dere igjen:)

Vi trener og vi trener....

Jeg og Lykke gjør så godt vi kan for tiden, og trener både tidlig og sent. Derfor er det ikke mye å skrive om denne gangen. Vi hadde en flott trening med Arild på onsdagen, og ting begynner å falle litt på plass. Min og Lykkes største utfordring for tiden er Apporten. Lykke tror at det er om å gjøre å spytte den ut igjen, men så lett er det nok ikke. Vi fikk mange fine tips, og har jobbet med disse. Nå kan hun gå "på plass" med apporten i munnen og spytter ikke før jeg tar den ut. Dette kaller jeg apport, og lærer inn ordet på nytt, til rett og slett bety å holde/bære apporten. Deretter får jeg sette dette sammen med å hente den også. Men foreløpig er vi ikke så langt. På plass er også begynt å bli bedre. Jeg lærer å gå roligere og fikk også lært en mer korrekt vending, der jeg ikke hiver meg rundt, men faktisk tråkker på samme sted mens jeg roterer for deretter å fortsette fremover. Dette gjør at Lykke hele tiden er klistret til mitt ben, og det hele ser penere ut. Avstandskommanderingen er også begynt å sitte. Problemet her er at Lykke er utålmodig og tenker at hvis ikke det kommer et bra eller en godbit, så må hun prøve noe nytt. Så det blir litt jojo (opp og ned) Derfor trener vi på å kunne holde "stillingene" lenger og at det fortsatt er riktig selv om jeg drøyer noen sekunder med ny kommando eller belønning. Hopp over hinder med sitt, trenes på med provisoriske planker. Og så har vi faktisk vært så heldige at rett utenfor huset, på skogsstien, så har det falt ned ett tre. Dette er helt perfekt for oss. Så av og til trener vi på dette og. Godbit blir kastet av gårdet over treet/plankene og Lykke får kommandoen Frem + hopp, hun fyker av gårdet og hopper. Da godbiten er funnet og spist gir jeg ny kommando Sitt, Lykke sitter, deretter ny kommando hopp+ på plass. Dette er en øvelse som passer Lykke perfekt. Hurtighet, mange raske kommandoer og hopp. Kjempe kult.
Og Chili får trene i pausene til Lykke. Chili er klar i klasse I snart. Men det er bare èn konkurranse igjen i år (der fristen ikke er godt ut), på Nkk Lillestrøm. For å få lov å stille her, må hunden ha oppnådd opprykk til klasse II. Så da har vi inget annet valg enn å vente til nyttår :(
Men det skal bli artig å teste Chili i en konkurranse, he-he. Hun er jo bare en stor valp, som fortiden gjør mye spetakkel, så det kan bli både spennende og pinlig:)
Ha en flott uke:)

På besøk i Luksefjell

Lørdagen etter konkurransen, dro vi som nevnt opp til Luksefjell. Pia, min søster, har vært bosatt der i sommer og høst, og har skrytt veldig av stedet. Vi kom opp i 16-tida. Det ligger 3,5 mil fra Skien. Vi kjørte ett stykke på asfalt, før det etterhvert ble grusveis. Etterhvert var vi helt borte fra all sivilisasjon, uten mobildekning og midt i skogen/fjellet. Artig. Pia har leid leilighet hos en kjent hundekjører, der har hun hatt fin plass til sine egne hunder, og glimrende treningsforhold for flokken. Tore (som hun leier hos) har blant annet vunnet finnmarksløpet og har flere store meritter bak seg. Her er noen av hans hunder. Og på andre siden av huset stod valpene:Mange søte små fjes her:)

Pia sine hunder, stod litt nedenfor, på den tredje siden av huset: Det er 7 stykker totalt, og de har alle hver sine isolerte hundehus. Her titter to av dem frem:Tore, som Pia leier hos, driver også en Villmarksleir. Her kommer det firmaer, brylluper etc. De tilbyr god mat og ulike aktiviteter. Under kommer noen bilder fra leiren. Blant annet er det ett stort indianertelt med skinnfeller til å sitte på og bålplass innvendig.

Det er flere "Cowboy" inspirerte bygninger som inneholder border og stoler til matservering, en flott bar er selvsagt også med. I tillegg til alle bygningene var det lagt opp til ulike aktiviteter, slik som Pil og bue, øksekasting, hinderløype i ulendt terreng med innlagte hengebroer og husker over elva, stor dumphuske, cano padling etc. Kjempe morsomt, og det må jo være ett ypperlig sted å reise til, enten gjennom jobben eller div. julebord, selskaper etc. Her er Robin på vei over elva. Det var bare å klamre seg fast for ikke å dette uti:)

En morsom huske, vi prøvde å komme rundt, men lyktes ikke helt "S"

Her er en av bålplassene ute.

Og dette så ut som en oppstallingsplass for hester:Nok av ting å finne på, og ett flott sted. Neste gang vi kommer, ønsker vi elg biff i Villmarksleiren, Pia ;)

Lp stevne i Skien

Endelig var det vår tur å konkurrere litt igjen. Lykke er i god form og derfor ble det bråbestemt forrige helg at vi skulle være med på ett Lydighetsstevne denne helgen. Det nærmeste jeg fant var Skien, og det var allerede denne helgen. Så hver dag denne uken har jeg og Lykke trent. Vi har trent i alt fra øsende/bøttende regn til sol, snø og om natta etc, alt for å variere og gjøre det mer utfordrende for henne. Vi har reist rundt og vært på fotballbaner, grusbaner, asfalt etc. Hver dag har vi gått gjennom hele klasse I programmet, men jeg har passet på å ta fellesdekk først, når hun er mest gira og kommer rett ut fra bilen. Det er jo ofte slik det er i konkurranser. Øktene vi har trent har stort sett ikke vært på mer enn 20 min. og det har vært mye godbit for riktig å tenne henne. Alt ble pakket og gjort klart fredag kveld og klokken 05 Lørdagsmorgen stod hele familien Johansen opp! Ungene ble kledd på og bært sovende ut i bilen, der de sov videre, faktisk hele veien til Skien. De våknet på parkeringsplassen og fikk frokost i bilen, kjekt. Jeg og Lykke var i første pulje og var derfor med på første fellesdekk. Akkurat det er en nervepirrende øvelse, og jeg har vel puls på 200! Det kjennes i hvertfall slik ut, der man står og prøver å være rolig. Vel hun klarte hele øvelsen og falt ikke for fristelsen å rulle seg litt "S"
Vi startet som nr. 4. Lykke er jo som nevnt før, veldig i farta for tiden, og er veldig så frisk. Og da er det bare for meg å gå på, dommeren kommenterte at det var fantastisk å se en så glødende hund, og att det ikke var ofte å se slik arbeidsvilje. Morsomt. Øvelsene gikk bra, det dårligste var faktisk fri ved foten og lineføring. Den ble litt stressende, da Lykke var ivrig og gira og jeg føyk ved siden av. Dommeren mente både hund og mor var høyt oppe i dag!! He-he, det stemte jo godt det:)
Vi fikk faktisk 10 p. i Helhetsinntrykk, og det tror jeg ikke jeg har fått før. Ett flott kompliment at dommeren likte det han så og måten det ble gjort på og samspillet oss i mellom. Totalt 165 p. og vi ble nr. 4 av 20 stykker, artig. Så får vi bare jobbe med å roe oss litt i lineføringen og fri ved foten. Vi fikk en flott glassvase med Schäfer motiv på. Det var Schäferhundklubben avd. Grenland som arrangerte konkurransen. Med var alle raser, og faktisk bare en schäfer. Til og med en fransk bulldog, en podenco, noen bordercollier, flatcoated'er, jack Russler og noen blandinger. Og i fellesdekken vår var det bare forskjellige raser, morsomt å se. Og Lykke var selvsagt helt klart konkurransens peneste hund "S", så søt der hun lå og vurderte rampestreker i fellesdekken.
Målet jeg hadde satt meg for konkurransen, var å få mer enn 162 poeng, og det klarte vi gitt. Kjempe glade og veldig fornøyde med dagen:)

Etter konkurransen reiste vi opp til Luksefjell, der Pia (min søster) for tiden bor. Det er ca 3 mil fra Skien. Vi hadde en flott Lørdag der oppe, vi lå over og fikk med oss en fin tur på søndagen. Mer om dette og bilder fra stedet kommer i morgen. Nå må jeg hoppe til køys:)

Hyttetur med snø!

Fredagen reiste vi opp på hytta igjen. Må liksom kose oss siste helgen i høstferien også. Dessuten var vi jo spente på denne snøen. Alltid morsomt med årets første snø, i hvertfall syntes unger og hunder det "S". I fjor ble årets første snømann laget i starten av september, på hytta. Den ble ikke så fryktelig stor, men det ble da plass til en gulerot nese og pastill øyne, og ett par staver som armer:)

Fredagen var det flott høstvær på hytta. Og i dag Lørdag våknet vi opp til snøvær! I starten var det ikke så store fnuggene som datt ned, men utover dagen har de blitt skikkelige snø kjerringer. Ken tok med seg hundene en tur over toppen før frokost, og da var det fortsatt synlig lyng. Deretter var det min tur i 12-tida, og jeg gikk også over toppen. Da var det faktisk lagt seg ganske mye snø. Og mange steder vasset jeg faktsik med snø til over ankelen. Hundene syntes det var skikkelig deilig og Chili hoppet og spratt rundt i dette hvite. Men det var nesten umulig å se noe, da det blåste helt utrolig mye. Selv varden på toppen så ut som den ble bøyd i vindkastene! Slik så det ut på toppen. Trærne lå sidelengst, og både jeg og hundene blåste bortover.

Vi kom oss hele veien ned til stolheisen og beveget oss deretter litt videre nedover fjellsiden. Litt lenger ned var det også bra med snø og Chili måtte bare nyte dette hvite.

Cobra sitter ved siden av og ser heller stiv ut. Cobra syntes nemlig ikke det var like deilig på tur, hun blåste både frem og tilbake og snøen klistret seg inn i pelsen som ble helt stiv! Lykke koste seg også på tur.

Vel nede på hytta, var det ikke lagt seg så fryktelig mye snø,men litt var det jo. Etter turen var det godt å komme inn til varm hytte og ferdig fårikål:) Både jeg og hundene var ganske forblåste. Ungene var også bra fornøyde, de hadde aket og rullet snøballer sammen med Ken ved hytta. Etter middag gikk vi ut igjen, og da var det kommet så mye snø at ungene fikk årets første ski tur.Her er Balder på tur, og ordtaket "Nordmenn er født med ski på beina" passer i hvertfall på denne karen. Han gikk av gårdet som den største selvfølge, og det gjorde han faktisk i fjor også. Robin hadde litt større fart og føyk ned bakken. Her på tur nedover og selfølgelig på jakt etter ett hopp! Og slik endte det, hoppet seg ned i grøfta.

Litt snøballkrig fikk vi også med oss. Og ingen av ungene ville inn til barnetv, så vi fikk lekt fra oss både liten og stor ute i snøen. Deretter gikk jeg og hundene en tur mot toppen igjen. Denne gangen gikk vi opp til stolheisen og ned slalombakken på andre siden, og fulgte deretter veien tilbake igjen. Nok en fin tur på ca. en time. Og nå var det enda mere snø å vasse i. Og enda mere snø for Chili å sprette rundt i. Skikkelig deilig, og jeg håper vi rekker flere turer over fjellet før snøen blir for dyp.

Mer trening

Onsdagen reiste vi ned fra fjellet. Treningen med Arild kan jeg bare ikke hoppe over:) Det ble en fin trening, og Lykke ble mer eller mindre trent som normalt. Vi gikk igjennom Fri ved foten, dekk u.mars, stå u.mars og innkalling med stå. Samt en fellesdekk. Alt gikk veldig bra, og jeg er superfornøyd. Deretter fikk Chili seg en treningsøkt sammen med resten av treningsgjengen på Øvre Romerike. I dag var det mange som skulle trene, så mange forstyrrelser med andre ord. Kjempe bra for Chili, og i dag lå hun 2 min. i fellesdekken sammen med de andre. Veldig bra. Og Hiff fikk seg også en liten treningsøkt. Selv om hun er mer interesert i å gå rundt å lukte og hilse på både folk og dyr, syntes hun fremdeles det er gøy med en liten økt. Dog den skal ikke være for lang, da tusler hun av gårdet... helt greit det. Hun får bestemme det der selv "S".

I dag torsdagen fikk jeg også en fin treningsøkt på kvelden. Jeg tok med meg Lykke og Chili opp til gartneriet, ovenfor oss, der er det lys og fin asfalt å trene på. Gikk igjennom både innkalling på begge to. "Fellesdekk" på begge to. Stå u. mars på begge to, fri ved foten og på plass med begge to og "Felles sitt" på begge to. I tillegg gikk jeg igjennom Stå u.mars, dekk u.mars og sitt u.mars med Lykke. Artig. I helgen skal jeg trene mye dekk og sitt med skjult fører 2 min.

Over til en annen ting. Bonzo og Effi, fra Lykkes første kull var to år 27 september. Jeg fikk ett flott bilde av Bonzo, som hadde fått kake med lys og stor feiring:) Her er ett bilde av den fornøyde karen: Hipp hurra for begge to:)

Og over til enda en annen ting! I dag fikk jeg en telefon fra en datter av en som har kjøpt dachs valp av oss. Hun kjøpte fra E kullet i sommer og kunne fortelle at alt stod veldig bra til med Tara. Jeg får stadig noen bilder, og det er gøy å se at hun utvikler seg slik hun skal. Men det var ikke derfor hun ringte, hun kunne fortelle om en nabo av seg som hadde en berner tispe. Denne hadde hatt noen kull, men hadde på siste kullet fått livmorbetennelse. Da eieren ikke lenger kunne bruke henne i avl. ble hunden derfor avlivet, noe dyrlegen satte veldig lite pris på og anmeldte forholdet til mattilsynet. Valpene var 1 uke, da mor ble avlivet og kullet bestod av 7 stykker. Alle valpene med unntak av en døde. Denne ene er en tispe valp på nå ca. 6-7 uker. Blanding av Schäfer og da denne berner moren. Valpen har blitt flasket opp hos henne som ringte meg. Der har hun det veldig bra, og har vokst opp med flere hunder rundt seg. Men jeg fikk spørsmål om jeg kunne sjekke litt rundt om noen hadde lyst på denne valpen. Og som hun sa, det eneste hun ønsker er at valpen skal få det godt, etter den tøffe starten.

Dette er den søte lille valpen. Hun blir kalt Charlotte, og har berner farger. Bortsett fra det hvite i ansiktet.