Kristiansand Dyrepark

Kanskje på tide med en oppdatering! Vel, vi var på hytta fra torsdagen til søndagen, forrige uke. Så hadde vi noen dager hjemme med skolestart og spente barn. Balder var nemlig like spent, da han var helt overbevist om at han skulle begynne på skolen han og "S" To spente barn på vei til skolen

Torsdagen reiste vi kristiansand Dyrepark. En tur som var bestilt for en tid tilbake. Pappa og Anne Grethe kom og passet hundene. Jeg og ungene reiste kl. 09 om morgenen med bil, og var fremme ca 14. Balder sov 3 timer, da han var oppe sent kvelden før. Så turen gikk flott. Vi kom oss inn i parken og fant våre gode venner Velaug, Roy og Dina. De hadde vært på sørlandet hele uken, og det var også derfor vi passet Laziba. Vi fikk nøkler til huset vi skulle bo i og fikk beskjed om å finne frem lommelykter til ulvejakt på kvelden. Spennende. Vi hadde leid ett av kardemomme husene, og skulle derfor være inne i parken også på kvelden, og ulvejakt med lommelykt var visst noe vi måtte prøve. Det var ett fint hus vi hadde fått. To soverom og flislagt bad og kjøkken med kokemuligheter, tv hadde vi også. Ken kom med fly på kvelden. Midt i uværet, men det gikk bra. Måtte forsøke to ganger på landingen, mye turbulens og panikk hos passasjerer, men ellers greit!

I parken var det 8 utleiehus, hvor det også bodde folk, men bortsett fra disse var vi så og si alene i parken. Parken stengte 15 både torsdag og fredag, og vi tuslet rundt og koste oss med å titte på dyrene. Helt klart at man ser noe helt annet når parken er stengt, det er da dyrene våkner til livet. Ulvene kom frem, og vi kunne nyte både oppdragelse, interne stridigheter og mye lek og kos. Fire ulveunger lekte mellom de store, og de fire store var også veldig så aktive. Helt utrolig gøy å se.

Her leker ulvene seg.

Torsdags kveld var det forøvrig skikkelig uvær på kvelden. Det lynet og tordnet rett over oss, og himmelen var blå av alle lynene. Og det var ikke fritt for at vi lurte litt på hvordan innhegningene til tigrene og løvene var. Hva med strømbrudd i en av de innhegningene? Dagen etter var derfor Velaug rask til å spørre om nettopp dette, men ingen grunn til fare. Disse dyrene ble låst inne hver natt, nettopp fordi det bodde folk i parken, og man ville unngå løse tigre hvis det ble strømbrudd. De hopper nemlig fint 5 meter, og gjerdene var 5-6 meter, så de var helt avhengig av strømmen for å holde de der de skulle være! Kanskje ikke helt betryggende, men godt å vite at de da var inne om natten.

Balder "kjører" safari bil. Legg merke til steinhylla over hodet hans, der ligger det fire løver! Disse hadde full utsikt til de andre dyrene i Afrikas rike, som sebraer, giraffer, antiloper etc. Perfekt løvemåltid med andre ord, kanskje ikke rart fokusen var så intens! Her har jeg zoomet inn steinhylla. Noen som har lyst på antilope, kanskje?

Ellers rundt i parken var det nok av aktiviteter. Her er Robin på vei opp en klatrebane. På toppen var en bratt sklie ned igjen. Vi fikk også testet en ny hinderløype de hadde laget. Denne var lang og gikk både høyt og lavt. Vi var i tunneler under bakken og i henge bruer oppe i trærne, balanserte over sumper, og var igjennom alle mulig slags hindre. Skikkelig artig, og det var nok dagens trim for alle mann. Den må prøves!

Vi møtte også på denne karen i parken, en staselig herremann.

Fredagkveld fant vi oss en grillplass, lagde god mat og koste oss. Deretter tuslet vi oss en tur blant de nærmeste dyrene, og oteren fikk ett par gulerøtter av oss. Han knasket i vei:) Kamelene ble tittet på, og selvsagt måtte jeg innom ulvene igjen. Flott å se hvor mye likt det er mellom ulver og våre firebente venner. Ken knipset dagens beste bilde! Han så riktignok ikke hva han tok bildet av, bare at det var en ulv.

For de som ikke ser, så er det en ulv på do!

Vi fikk sett litt på apene, og Robin måtte bare prøve å svinge seg som en av de "S"

Lørdagen var det flere folk i parken, og alt av karuseller, boder, restauranter etc var åpne. Denne dagen ble derfor stort sett brukt til å kjøre: tog, fly, bilbaner, tømmer renna, traktorer etc. Vi fikk med oss ett flott løveshow, der de matet løvene. Sukkerspinn måtte vi også ha

En stolt kar med stort sukkerspinn!

Kaptein Sabeltann båten ble kjørt en tur og god mat ble spist i Tjuttavika. Og da himmelen åpnet seg klokken 16 var vi alle godt fornøyde. Vi tuslet inn i en av butikkene, kjøpte litt suvenirer, leker og litt lørdagsgodt og satte oss i bilen og kjørte hjemover. Robin hadde kjøpt seg en samle dvd, som inneholdt tre dvd'er av kaptein Sabeltann. Denne ble derfor satt på i bilen, og det var to fornøyde gutter som spiste godteri og så film. Og ikke lenger etter sov minstemann, og sov hele veien hjem til Bestemor, der deilig middag ventet på oss.

Så var vi i gjenge igjen:)

Hiff og Laziba i god gammel stil!

Torsdagen dro jeg, ungene og hundene opp på hytta igjen. Vi dro tidlig og brukte god tid oppover, var blant annet innom "bolleland", som bensinstasjonen på Espa tydeligvis har "byttet" navn til, og fikk oss noen boller vi og. Kom opp på hytta, gikk tur med hunder, lagde middag og reiste en tur ned til "Hoppeloppeland". Der fikk vi boltret oss alene i noen timer. Det var oss og ett barn til. Balder fikk derfor bli med inn i arealet for litt større barn, og da var det bare å henge på slep. Skal si at vi fikk lekt fra oss! Jeg måtte krype, hoppe, snurre, skli etc for å komme meg igjennom banen jeg også. Og det var en tanke lavt under taket/eller inni nettingen hele veien, og trangt inni tunneler etc. He, he, sikkert litt av ett syn. Store deler ble nemlig forsert krabbene, fra min side! Men jeg har da sett mange andre foreldre som også har vært med, og på enkelte plasser møtes disse foreldrene, og da er det litt av en snu operasjon "S"

Dette var ett av hinderene vi møtte, og det var bare å klatre igjennom det:) Her er ett av ballrommene

Mye energi ble brukt opp og det var en sliten gjeng som kom hjem. Ungene syntes dette var kjempe stas, så fredagen reiste vi på ny ned til øyer og til"hoppeloppeland" . Mye hopping senere dro vi oppover igjen. Lagde middag og Ken kom fra jobb i Oslo. Han hadde også med seg Laziba, som skal være en uke sammen med oss. Og ute på terassen hoppet Laziba opp på ryggen til Hiff. Slik har de to gamle hundene sovet sammen hver dag i 8 år, så det var kanskje noe de begge savnet!

På fredagskvelden fikk jeg og hundene oss en flott tur til Hafjelltoppen. Det var flott himmel, deilig temperatur, frisk og en tanke kjølig (høsten har kommet her oppe) og det var bare godt å vandre slik i egne tanker og titte på hundene. Bedre rekreasjon finnes ikke! Sola tittet igjennom og lyste opp mellom mørke skyer.

Her ser man også regn, som gjorde dalen mot Kvitfjell helt mørkt.

Da hundene regnes som friske var vi endelig i gjenge igjen. Cobra har vært i ro i 10 dager, og jeg tenkte hun kunne få bli med. Hun var tydeligvis veldig glad for det og spratt rundt. Hiff har jo ingen hjerteproblematikk og ble derfor ikke "skånet", hun måtte jaggu ut og gå hun og. Her er det jaggu ingen gamlehjem, he-he. Jeg tok det med ro, og hadde selvsagt snudd om hun viste tegn til å være sliten. Men hun har nok hatt godt av disse dagene i ro, og løp av gårdet. Hun var riktignok bitte litt etter opp de bratteste bakker, slik at jeg da gikk litt roligere, så hun skulle slippe å stresse etter. Men på vei ned løp hun og Chili av gårdet, de hoppet og spratt og lekte, og da var hun hverken gammel eller sliten. Og viste egentlig slik form som hun var i før operasjonen. Godt å se.

Regnet kom nærmere og nærmere, og er her nede i dalen ved Øyer.

Her har vi nådd toppen. Fra venstre Lykke, Cobra, Chili, Laziba og Hiff

Lørdagen er blitt brukt til å rydde i boden her på hytta. Har funnet en kløv som jeg har lagt ut til salgs på Finn. Ett to- spanns drag er også lagt ut og en sykkel som er nærmere 50 år!! Og for ikke å snakke om alt vi har kastet. Gamle solsenger, madrasser, slalomski, langrennski, staver etc etc.

Hvis noen trenger "berner kløv" er det bare å si i fra. En kennel kløv str.XL, lite brukt. Etter en opptelling fant jeg ut at vi har to Kennel kløver og en Laika kløv, samt en spesial sydd som jeg bruker til mine. Så disse andre er bare bortkastet å ha liggende. Draget er aldri brukt. Alt dette er noe som i sin tid ble tatt med fra butikken vår i Oslo (Aktive Hunder), kjekt å ha var tanken da, det kunne jo hende jeg kom til å slite ut en kløv og trengte ny! Men den gang ei, he-he. Og jeg har allerede solgt 2 kløver fra før i sommer. Greit at vi har mange hunder, men dobbelt sett til tre hunder trenger vi jo ikke. Vi har til og med kløv til Cobra og Laziba, he-he. Skal jaggu få tatt bildet av de med kløv, så kan dere se hvordan en dachs ser ut med kløv "S". Mer bilder av kennel kløven, finnes også i tidligere innlegg. Blant annet der vi går til Mosetertoppen og Lykke har kennel kløv på seg. Den er identisk med den som nå er til salgs. Vurderer også å legge ut den spesialsydde kløven. Kløven. 1000 kr.

Draget 2000.-

Nå koser vi oss med fyr på peisen og vi har spist hjemmelaget pizza til middag. Ute regner det og hundene sover godt, spredd rundt i stua. Balder har sovnet, etter en lang dag og Ken og Robin spiller jazzi, og jeg sitter her med bloggen:) Kan man ha det bedre!

Ha en fortsatt god helg:)

Nytt dyrlege besøk.

Hiff, Still Going Strong!

I går var en sose dag for oss, jeg gikk egentlig bare å ventet på en tlf. fra klinikken i Lillehammer, og om de hadde fått inn ledningen de manglet til EKG apparatet. Vel, den ledningen har nok vært en liten løgn. Sjefen for klinikken ringte for å høre hvordan det gikk med Hiff. Da kom det frem at det var nok ikke slik at det bare manglet en ledning, men kompetansen manglet også.... Han skyldte på sin sekretær bak disken og hennes ferie i 6 uker! De hadde fått EKG maskinen før hun gikk ut i ferie, og da hadde nok hun trodd at den nå var satt i gang. Men som han sa, de måtte ha veiledning til både å lære apparatet og hvordan tyde hjertefeil etc. Han beklaget selvsagt dypt for at hun hadde gjort feil, men noe kompensasjon det syntes han var unødvendig. De hadde tross alt sjekket hunden og tatt blodprøver og det kostet å gjøre det og. Og det er jeg selvsagt enig i, men jeg mener allikevel at hvis man bestiller tid til EKG og får noe helt annet, så er det ikke jeg som skal ta det på min kappe. Når hans sekretær er i feriemodus og gjør feil, så er det han som klinikksjef som må rydde opp. Men men, jeg gadd ikke bråke så mye med det, men jeg fikk allikevel sagt på en pen måte at jeg ikke syntes det var riktig. Men han lovte å sende over allt materiale på Hiff til klinikken jeg skulle til, slik at jeg skulle slippe nye konsulent honurarer der.... Så ikke jeg begynte med blanke ark ett nytt sted. Men er det egentlig riktig da, at ett annet sted skal fakturere billigere for at de har gjort feil? Vel, jeg fikk nå spurt om det også, he-he, stakkars jeg måtte jo plage mannen litt og.
Klokka var borti 22 på kvelden da han ringte, og han anbefalte på det sterkeste å reise i nær fremtid å få tatt EKG av hjerte. Så da ble det selvsagt en Oslo tur på Hafjell gjengen "S"

Jeg ringte med en gang til vakt telefonen på Romerike, tenkte å rett og slett høre om det var mulig å få tak i Katarine Storlien, hjertespesialist på Lørenskog Dyreklinikk. Vakt telefonen på Romerike består av 20 veterinærer som hver har en vakt i mnd. Jeg ringte, og hvem traff jeg ikke i andre enden, jo nettopp Katarina Storlien. Jeg hvet godt hvem hun er og det er henne jeg er hos med litt mer alvorlige ting. Hørte derfor med en gang at det var henne når hun svarte, tenk sånn flaks. Så jeg måtte jo rett og slett si at det var flott at hun svarte, for det var akkurat henne jeg var på jakt etter. Og hun kunne fortelle att det egentlig var Sigbjørn (mannen hennes) som hadde vakt, men han satt i en annen telefon så da hadde hun tatt denne:) Flott. Og joda, vi fikk time i dag kl.10.30. Helt fantastisk, og jeg kan ikke få rost henne og lørenskog nok, de er virkelig proffe. Jeg var jo nærmest i hundre, ringte tilbake til en noe overraskende klinikksjef på Lillehammer og kunne fortelle at han måtte sende papirene i morgen tidlig kl. 08.00. Litt skulle han nå jaggu få jobbe "S"

Deretter var det å pakke og rydde litt. 5 uker på hytta, setter jo sine spor, så det ble selvsagt full sjauing seint på natt, men jeg var jo i hundre, så jobben gikk som en lek:) Kom oss opp kl 07 og dra 08, vi rakk frem i tide, og var faktisk hos dyrlegen i tre timer! Hiff ble sjekket og her ble det virkelig gjort en grundig jobb. Først EKG, deretter ultralyd. Katarina mente over telefon at hun kunne ha voksende hjerte, som faktisk er ett problem hos Berneren. Men etter mange målinger av diverse kammer etc. så var definitivt ikke hjerte for stort. Etter mange timer var ingen ting funnet, og Hiff FRISK:) Nok en gang har Hiff klart det, hun er jaggu en sterk dame altså. Det morsomme, var at også blodprøvene var flotte, ingen avvik på noen ting. Og dette burde det egentlig vært på grunn av operasjonen etc, så burde man forvente at lever og nyrer kunne ha jobbet litt dårligere, men neida. Damen hadde helt klart ikke verdier som en berner på 9 1/2, og i hvertfall ikke en operert berner. Alle verdiene lå heller ikke i nærheten av "kantene", neida helt i midten og akkurat der de skulle være. En særdeles frisk dame:)

Hun tok imidlertid en test av skjoldbruskskjertelen, om det var svikt i denne, for det kunne gi utslag på hjerte. Svaret får vi nok om ett par uker. Men hun trodde ikke det, da har de ofte hårløse partier, er slappe og slitne, og egentlig alt det Hiff ikke er eller har. Så hva skjedde? vel, mest sannsynlig så var det det jeg har trodd, men at det er slik kroppen av og til kan reagere. Hun fortalte at de en gang hadde en flat coated, som ofte fikk slike anfall. Og dette syntes jo de som veterinærer var kjempe spennende, og fremprovoserte etc slik at de fikk tatt blod akkurat i det besvimte øyeblikk. Men de fant aldri noen ting. Så slik kan av og til kroppen reagere. Det kan selvsagt også være at denne arytmien vil komme igjen, og da er neste alternativ å gå med EKG måling i ett døgn etc. Og av og til har vi ulike hjerteslag, og slik er det bare, fortalte hun.

Og mine fantastiske barn, var med 3 - tre timer på dyrlege besøk. Inn på EKG og Inn på ultralyd etc. De fikk moreller av Katarina, og koste seg med det. De var super flinke, og selv om jeg "hater" mat fra det berømte Mc Donald, så måtte vi dit å spise litt. Helt klart at de fortjente det:) Flotte gutter er dere:)Nå var det ikke bare Hiff som fikk seg en tur til veterinæren, lille / store Chili fikk også en runde. Hun har harket og hatt brekninger, uten kast opp, en liten periode. Derfor fikk hun en sprøyte, ut på gresset og fikk akkurat gjort stort og smått, og da så jeg plutselig ikke den lille store hunden noe mer. Gikk rundt busken, og der sto hun og svaiet, stakkars liten. Bar henne inn og Katarina tittet inn i halsen. Hun hadde røde og hovne mandler, men ikke noe voldsomme greier. Dessuten var det noe gress og rusk, litt bak den ene fortalte hun, så hun fjernet dette. Jeg ble lært hvordan jeg selv skulle sjekke og titte. For nå er planen at hun skal på antibiotika, og så fikk vi se om hun ble mindre rød og hoven. Og da var det greit om jeg kunne sjekke hvordan de ser ut nå og da. Blir de mindre røde og hovne, hvet vi at hun har litt latent mandel problem, og kan fjerne de når hun blir voksen. Og den jobben skal nok sykepleier Cathrine gjøre med glede "S" , gleder meg allerede til å titte ned, spennende:)

Men tenk, etter at gresset var fjernet har det ikke vært en eneste hark, så da var det nok det som var årsaken ja.

Lille Chili før hun ble Lille Store Chili:)

Dyrlege besøk, til ingen nytte!!

Så har vi vært hos dyrlegen. Mandag morgen ringte jeg rundt til diverse dyreklinikker i Lillehammer, i tilfelle de kunne gjøre samme jobb som i Oslo. Hadde egentlig tenkt å reise hjem i dag, få sjekket Hiff, og reise opp igjen på tirsdag. Men moren til Ken foreslo at det måtte jo gå ann å sjekke henne her også. Noen telefoner seinere og de bekreftet på en Dyreklinikk i Lillehammer at de hadde utstyr som skulle til, både EKG og ultralyd. Flott, da slapp jeg å reise hjem. Fikk time 17.30 og møtte opp. Hiff ble sjekket og lyttet på. Dyrlegen bekreftet at hun hadde arytmi og hun tok en blodprøve. Vi ventet på svar og der var alt perfekt. Konklusjon; det var hjerte og det måtte sjekkes. Men de manglet en ledning til EKG maskinen, så jeg kunne reise til Hamar eller Gjøvik.....Halo!! Her ringer jeg ned for å sjekker at nødvendig utstyr er på plass, slik at jeg skal slippe å reise til Oslo, men da jeg kommer så virker ikke utstyret allikevel. Det er jo som å komme for å kastrere hunden, men så mangler kniven! Enda jeg spesifiserte i telefonen at jeg helst ville ha hjertespesialist og at hun måtte sjekkes på EKG og ultralyd. De hadde ingen hjertespesialister der kunne damen i telefonen fortelle, men de hadde flere hjertepasienter, så det var ingen sak å få sjekket hjertet ordentlig, det hadde de både utstyr og folk til! I tillegg fikk jeg beskjed av dyrlegen at jeg måtte være obs i tilfelle hun kolapset på nytt, da måtte jeg reise rett til Oslo og sjekke med en gang. Ja, det er fint! Nå kunne jeg vært i Oslo og vært ferdig sjekket, og dratt til fjells i morgen igjen. Her ringer man og blir lovet at alt utstyr er på plass, Og så er det nettopp det det ikke er. Og attpåtil måtte jeg selvsagt betale 1600 kr.
Akkurat nå er jeg en smule irritert, for å si det mildt. Ikke nok med det, men da jeg skulle betale og sa jeg hadde direkte oppgjør, fikk jeg beskjed om at det var nye regler og at alt under 5000 måtte betales selv, og selv få igjen fra forsikringsselskapet. Fint, men da burde kanskje jeg ha visst om disse reglene i og med att jeg jobber der! Dette var ikke dyrlegen, men en bak disken. Da kom dyrlegen og bekreftet at det var deres interne regler, og at jeg selvsagt bare skulle betale 20% av regningen. Men tenk, da hadde jeg allerede betalt med kort.... og de kunne selvsagt ikke tilbake betale fordi da ble det jo ikke riktig mellom kort og kontantene i kassa!
Etter å ha dratt derfra, kjente jeg at jeg ikke var ferdig med saken, og selvsagt trist pga at Hiff ikke ble sjekket, og det var jo det jeg kom for. Vel, ringte og fortalte på en pen måte hvordan jeg opplevde det hele, og de var veldig hyggelig. De skal ringe opp i morgen. Håper det blir en ordning på dette. Det er tross alt ikke riktig å bli lovet en tjeneste, men som faktisk ikke ble gjennomført. Og værst av alt, jeg har mistet en dag i forhold til Hiffs undersøkelse.

Mer dramatikk på Hafjell

Trodde vi hadde fått vår dose med dramatikk, men den gang ei. Vel dagens episode var ikke altfor dramatisk, men ikke noe morsomt. Igjen var det Hiff det gjaldt. Stakkars gamlemor. For to år siden overlevde hun såvidt Borrelia, hadde 41 i feber! I fjor var det livmorbetennelse, og hun brukte sommeren på å komme i form igjen. I år var det magedreining... Nå ble vi forberedt på att det ofte kommer sykdommer i etterkant av magedreining, da indre organer ofte får seg en bra trøkk da magesekken klemmer det meste innvendig. I dag var det jeg som kom meg opp og skulle lufte hundene. Både jeg og Ken er av den mening at hundene ikke skal gjøre fra seg hverken i hagen eller i nærheten. Derfor er det fast vane hos oss at den som står først opp, tar hundene på tur. Dette er vanligvis bare en kort tur opp i skogen, slik at både stort og smått blir gjort der. Med tanke på ungene er det uaktuelt at de skal leke rundt i møkk rundt hytta. Derfor bar det ut på tur, egentlig ganske deilig å gå slik "tidlig" om morgenen. De fikk gjort fra seg og vi gikk hjemmover igjen. Da vi nærmet oss, bruker dette ofte å fremkalle lek hos våre hunder og i dag også. Vi kom opp siste bakken før hytta og Hiff og Chili løp av gårdet. De bjeffet og herjet skikkelig. Leken fortsatte rundt utenfor og da jeg var oppe første bakken fortsatte de videre opp den lille bakken før hytta. Rett før hytta ser jeg Hiff får ett illebefinnende. Skikkelig ekkelt, det ser ut som en dopet hest, rett før de er i ferd med å dette. Strekker halsen på skrå, ut med forbeinet for å prøve å hente seg inn og deretter i bakken med dem. Slik så Hiff ut, tydelig ett blodtrykksfall. Helt borte vekk og slimhinnene var så og si hvite. Der ble hun liggende, men kom til seg selv rimelig fort. Det hele skjedde på 10-15 sekunder, så jeg rakk ikke bli fryktelig redd. Men helt klart at slik skal det ikke være. Jeg er så og si helt sikker på at det er hjerte og att blodtrykksfallet skyldes en slags arytmi. Lot henne ligge i ro og puste seg tilbake igjen. Ca 1 minutt, deretter gikk hun opp på trappen og har siden vært normal. Fulgte med henne hele tiden, hun fikk mat etter 30 min. I dag dro vi derfor bort og fisket litt i vannet og der har hun tuslet rundt i lyngen. Jeg syntes ikke det var noen vits å reise av gårdet til dyrlegen og stresse henne mer. Ofte kommer de seg fortere ved å være i vante omgivelser og ta det med ro. Har vært borti lignende tilfelle før med en av mine tidligere hunder Coyba. Hun fikk helt lignende "anfall", ikke noe gøy. Jeg ringte selvsagt dyrlegen for å høre om han ville vi skulle komme med en gang. Han mente også det var blodtrykksfall og at det antageligvis var arytmi som var årsaken i det. Det vanskelige med det er å stille noe diagnose som han sa. For ofte så er de bare syke når de har "anfall" og friske ellers. Derfor er det ikke sikkert vi noen gang får svar på hva som utløste det. Men han anbefalte å reise ned til uka og ta blodprøve og muligens ta en EKG og noen vanlige prøver når man mistenker hjertesykdom etter magedreiningsoperasjon. Kjedelige greier. Gudskjelov fikk hun fargen igjen på slimhinnene ganske fort, og jeg sjekket ofte ved å trykke i slimhinnene for å se at fargen kom raskt tilbake på den hvite flekken jeg klemte frem. Husker ikke helt hva det heter, men greit å sjekke på syke hunder får å se at systemet funker slik det skal. Alt var helt normalt hos Hiff. Min tidligere berner Coyba hadde svulst i hjerte som fremkalte anfall. Hun fikk også diagnosen Autoimmun Hemalyttisk anemi, den hadde ingen ting med svulsten i hjerte å gjøre trodde de, men hun døde kun en mnd. etter. Svulsten og sykdommen dukket opp samtidig. Autoimmun Hemalyttisk anemi er er en sykdom der immunsystemet i kroppen ødelegger seg selv, derav navnet autoimmun. For Coyba angrep sykdommen blodet, derav navnet Hemalyttisk anemi. De hvite blodlegemene ble ødelagt og ble fortere ødelagt enn kroppen klarte å lage nye. Coyba fikk behandling men kroppen responderte ikke på medisinen. Tequila fikk også denne diagnosen og døde etter 14 dager. Hun hadde da også en stor svulst. Trond Bergsjø (dyrlege på Oslo Dyreklinikk) mente svulsten var årsaken i sykdommen, men dyrlegen som behandlet Tequila(på samme dyreklinikk) mente det ikke var mulig da de hadde tatt alle slags prøver og de fant aldri noe svulst. Han mente svulsten var ett resulat av sykdommen. Svaret får vi aldri, tragisk var det uansett. Nå får vi ikke tro at det er så ille med Hiff, hun er faktisk i veldig så god form, spretter rundt og ser ikke syk ut. Det gjorde de andre to. Men det er helt klart at vi må prøve å finne ut hvorfor hun fikk illebefinnende i dag. Dyrlegen, jeg pratet med i dag, sa først at det beste var kanskje å bare glemme hele anfallet og leve videre som normalt og tenke på at det var en situasjon der og da. Eller som alternativ nr. to at vi kunne reise å sjekke henne for å prøve å finne svaret. Stakkars Hiff. Ikke greit å bli gammel:(

- Bildene av Hiff er tatt i dag, etter anfallet.

Kveldstur for meg og Chili

I dag fikk jeg og Chili oss en alene tur bortover veien. Månen var fullt synlig i dag også, kjempe flott, og jeg måtte selvsagt ta noen bilder i dag og:) Hiff hadde for lengst gått inn i hytta og sov for kvelden. Cobra hadde også funnet seg kurven sin og koste seg der. Ken og Lykke var på sykkeltur, og barna sov. Og siden vi har besøk av moren til Ken, kunne jeg og Chili ta oss en tur ut. Deilig å gå slik, mutters alene, med bare dyrelyder rundt seg. Sauene høres godt, en og annen kanin ser vi også, og av og til dukker Mikkel Rev, som Balder sier, opp. Her er hafjelltoppen i skumringen

Chili gav ingen uttrykk for at hun savnet de andre, hun snuste ivrig bortover veien og koste seg. Sauemøkken er selvsagt veldig spennende, men det holder å se på henne med litt strengt blikk, eller snu seg mot henne så spytter hun ut igjen. Så vi har i hvertfall kommet et steg lenger. I disse ukene vi har vært her oppe har hun vokst seg både stor og roligere. Må jo skryte litt av henne "S", hun lyder det meste, kommer når man roper, og oppfører seg. Slike ting tar jeg egentlig som en selfølge, og det "værste" jeg hører er folk som sier; men han/hun er jo så snill inne....akkurat som det skal veie opp ulydigheten ute... Kjære vene, er ikke det den største selvfølge da! (at de er snille inne) Egentlig er det den største selvfølge at de er snille ute og, men der kan man jo forstå at folk møter større og flere utfordringer. Det er klart at hvis man ikke aktiviserer hunden, så vil det syntes i diverse adferdsproblemer. Det være seg å spise møbler, være ulydig, ikke høre etc. Det er vel ikke stort annerledes enn slikt ett barn uten faste rammer og grenser vil oppføre seg. En hund uten aktivisering, uten faste rammer og grenser blir pyton. Ikke morsomt å ha med slike hunder å gjøre, og det hender jeg får noen slike innenfor døra hos meg og. Hvis de er i riktig alder og er røntget (spesielt store hunder) tar jeg sykkelen og får ut litt futt. De fleste har nemlig altfor mye innebygd og oppsamlet energi som er fint å få ut først. Da hunden er nede på ett visste nivå, dvs. kan stå i ro, uten å sprette rundt som en bajas og at de er mottagelig for det man sier, da kan man begynne å jobbe på det ønskede mål. Hvor lang tid det tar, avhenger helt av hvor godt adferden har satt seg. Hos noen holder det å sette på plass skapet en gang for alle. Hos andre må det rett og slett innlæres ny adferd, og dette kan ta tid å gjøre, men stort sett når man alltid målet. Husker jeg trente en mannevond Scäfer i Oslo, han hatet menn, andre hunder og mye annet.... men det gikk sakte men sikkert fremover. Mye turer, og aktivisering av hodet, samtidig som vi forsiktig nærmet oss "hat tingene" gjorde underverker. Tilslutt kunne jeg ha han med på tur blant mange andre hunder løs og hørende på meg, og hat tingene var plutselig hverdagslige ting for han, som ikke lenger var skumle, og som da heller ikke fremkalte uønsket adferd. Alle tiders, og det er vel dette som gjør det gøy å holde på.

Vel, nok om det. Har hatt ett par telefoner i det siste med spørsmål ang. hva gjør jeg i slike situasjoner, og hva gjøre jeg i sånne situasjoner! Så var nok i slik modus nå...he-he.

Her kommer ett bilde av Chili på kveldturen vår:

Chili

Trollstemning på Hafjell

Bildet er tatt i går kveld. Det var en flott kveld, og jeg og Lykke var ute og tuslet litt på veien utenfor hytta. Lykke er seg selv igjen, dvs. 200 meter foran oss andre på tur og utålmodig etter å komme seg videre! Energien er med andre ord tilbake "S"
Jeg, Hiff, Lykke og Chili gikk oss derfor en koselig liten runde mellom hyttene, litt lenger ned i feltet på dagen i dag. Cobra var sammen med Ken og ungene på lekeplassen utenfor Gaiastova. Da fikk hun i hvertfall deltatt i noe, der hun satt i ro og tittet:) Slimhinnene er en anelse bedre i dag, og bra er jo det.

Lykke og månen i går kveld.

I dag har vi tatt det helt med ro, bare vært på hytta og sett ann syke hunder. Jeg har vært i telefonkontakt med dyrlegen ang. Lykke. Først av alt gikk jeg over og sjekket at ingen kroppsdeler var hovne, at slimhinnene hadde frisk farge og det var ingen pusteproblemer etc. altså ingen huggormbitt på henne. Så sjekket jeg symptomer på Livmorbetennelse; hun er riktignok hoven bak og har litt utflod. Utfloden er så og si gjennomsiktig og er ikke tykt slim. Etter at Hiff fjernet livmoren har Lykke tullet med løpetider, så da hun hovnet opp for en uke siden regnet jeg med at hun var i løpetid igjen. Hun har gått frem og tilbake store deler av våren og sommeren. Forrige gang gjennomførte hun løpetiden, og jeg tenkte hun var i rute igjen. Dette er visstnok veldig vanlig i flokker der "sjefs" tispa mister evnen til å ha løpetid, resten av flokken kan bruke litt tid på å normalisere seg igjen. Så Lykke har hengt med på alle som har hatt løpetid hos oss, og det er jo noen tisper innom her. Vi har hatt besøk av både Mira og Troya i sommer som begge nettopp var ferdige med løpetid. Laziba hadde løpetid rett før hun flyttet fra oss, og Cobra har hatt i sommer. Så når vi oppsummerer, så har Lykke startet rett etter alle disse. Ikke rart det blir kluss i systemet da. Regner med å ta meg en tur til Are Thoresen hvis hun ikke stabiliserer seg, slik at han kan hjelpe henne. Dette funket veldig bra for Hiff da hun var to år, og hadde løpetid konstant. Etter dette hadde hun jevnt i alle år. Over til symptomer på livmorbetennelse; hvis jeg så bort fra at hun var hoven bak med litt utflod, så er hverken utfloden grønn eller spesielt illeluktende, ikke er hun ekstra rød i slimhinner. Ikke har hun feber, har målt 6 ganger siden i går. Men hun har kastet opp. Helt klart at noe kan være på gang, slik at jeg fortsetter å måle feberen og følger med, holder henne i ro, slik at systemet har en sjangs til å fikse det selv. Det jeg fant da jeg gikk over henne, var at magesekken hang liksom litt slunket, og at hun stønnet når jeg tok på den. Hun lå i går og stønnet litt hver gang hun pustet, og hun kastet opp. Lå og byttet stilling mye, akkurat slik man gjør selv når man har vondt i magen. I tillegg fikk hun restene etter grønnsakssuppe til frokost. Og det var ett par timer etter dette at hun har sett kvalm og uvel ut. Når man oppsummerer alt dette faller jeg ned på at hun har vondt i magen og at det er det som har plaget henne. Man kan bli skikkelig uvel av det også. Etter en telefonsamtale i dag tidlig med dyrlegen, var dyrlegen enig i dette. Hun har blitt bedre i løpet av dagen, og har nå fått i seg litt mat. Hun er også kvikk i blikket, så da satser vi på at alt er bedre i morgen.

Cobra stakkar er fortsatt veldig blek. Litt for mye til at jeg egentlig liker det. Men i følge dyrlegen er det helt normalt at de er bleke lenge etter ett hoggormbitt. Hun må være helt i ro i minst 10 dager. Gudskjelov er Cobra av det rolige slaget så akkurat det er nok ikke noe problem. Cobra gjør det hun blir fortalt, og er ingen utfordrer der. Mao ligner hun ikke sin bestemor Laziba, som alltid skal ha siste ord i diskusjoner og helst gjøre det på sin måte allikevel "S". Jeg har fjernet alle slanger, så nå koser hun seg på trappa i sola. Hun har spist godt i dag, og har fått litt ekstra. Vi får finne en sekk, slik at hun kan være med på turer sittende i denne. I hvertfall hvis alle sammen skal ut på tur, så slipper hun å ligge alene hjemme, stakkars liten.

På dette bildet sitter fortsatt kanylen igjen, den har jeg fjernet nå. Men i og med hun var så blek, måtte jeg ringe dyrlegen og høre om hun skulle få en pose til med væske. Det trengte hun ikke.

Ikke mye farge på slimhinnene her.

Hun må holdes helt i ro, for det kan hende hun har fått skader på nyrene, men at disse er reversible bare kroppen får ro og tid til å fikse seg selv. Og det kan selvsagt hende at hun får varige men også, men det er foreløpig for tidlig å se. Stakkars Robin var veldig lei seg i går, og var med inn til dyrlegen han og. Cobra er hans hund, selv om han selvsagt ikke har noe ansvar. Men han er allikevel veldig opptatt av Cobra og er nok litt stolt over at det er hans hund:) Og Cobra er veldig gla i han, de to er sammen hvor enn vi er. Enten det er båttturer, sykkelturer, gå turer etc. Cobra er i hælene på Robin.

Chili og Hiff er i god form, og Chili går mellom Lykke og Cobra og snuser og snuser. Chili har endelig fått klippet sveisen, var på tide det ja:) Ørene var lange og kreppete og litt for mye valpepels på hodet, he-he. Klippet henne også litt foran på brystet, og ellers der det var litt bustete valpepels igjen. Hun ble så fin så, fikk dog kanskje litt lite hode, i hvertfall ble forskjellen stor, og det ser selvsagt ut som hodet ble mye mindre "S" Skikkelig søt. Legger ut noen hodet bilder av Hiff, Lykke og nyklippte Chili. Bildene av Hiff og Lykke er tatt for ca. en uke siden.

Lykke


Hiff

Chili Chili, med ny sveis.

Ny hyttetur til Murudalen og Huggormbitt!

Denne uka har gått super fort. Reiste opp til hytta igjen onsdagen dagen etter konserten og fortsatte ferien. Våre gode venner Roy, Velaug og datteren Dina hadde kost seg ett par dager på Hunderfossen. På torsdagen var vi i LilleputtHammer i øsende regnvær, og denne dagen fikk alle hundene sosialisert seg. Og da det bøttet ned, var alle fornøyd etter fem timer i parken. Hundene var slitne og ungene hadde tatt rekordmange turer med både froskehopp, berg og dalbaner, båtturer etc. Det er i hvertfall èn fordel da det er dårlig vær, ingen Kø!

Fredagen var vi på barnas gård og Chili fikk sett både kalkun, diverse høns, kuer, geiter, lamaer, påfugl,kaniner etc. Tydeligvis mange spennende inntrykk:) Lørdagen fikk vi oss en fjelltur på Reinsfjellet. En flott tur i flott vær.

Søndagen reiste Velaug, Roy og Dina til en fiskehytte i Murudalen. Vi reiste etter mandags morgen. Og i Murudalen har vi fått prøve oss på fiske, robåtturer, nye fjell å vandre på etc. Cobra i robåten.

To kjempe fine dager har vi hatt. Ungene, hundene og vi har storkost oss. Cobra lå både i sofaen og under dyna om natta. Ikke akkurat hverdagskost hos oss, men hos Roy og Velaug er det alltid en varm dyne å krype under "S" Cobra og Laziba koser seg i sofaen.

På tirsdag ettermiddag var det flott sol og vi koste oss på hverandaen. Ett stykke bak hytta var det ett lite omerådet hvor de brukte å grave ned restene fra utedoen, og Cobra klarte selvsagt å snike seg dit. Kom snikende rundt hjørnet og hadde tydelig funnet noe å spise... deilig det... Jeg skylte munnen hennes med vann og litt småkjeft ble det. Deretter tenkte ikke jeg noe mer på henne, men så fikk jeg se at hun fortsatt var våt rundt munnen en god stund etterpå. Merkelig tenkte jeg, og begynte å studere litt nærmere. Det rant også litt sikkel og det var en blanding av brunt og rødt, æsj. Har aldri vært så nær å kaste opp, men da var det like før. Skjønte at denne fargen kom av blod og det dere hvet.... tok en nærmere kikk på munnen og der var det mye blod. Fikk skylt munnen og tittet etter. Masse blod og det så faktisk ut som hun hadde delt tunga på siden. Merkelig, siden ingen av stykkene var skikkelig røde, og det burde de jo ha vært. Hun var heller blek i slimhinnene og jeg lurte ett øyeblikk på om hun hadde mistet så mye blod. Men da hadde vi jo sett det. Vi satt oss i bilen og kjørte mot Vinstra. På veien ned fikk jeg ikke dette til å stemme, før jeg selvsagt kom på Hoggormbitt...da falt alle bitene på plass. Vi hadde allerede avtalt med dyrlegen, som trodde hun hadde skjært seg på tunga. Vel inne på veterinærkontoret, hadde det heldigvis sluttet å blø, og det var tydelig å se to inngangssår på tunga, og det som først så ut som en delt tunge, var rett og slett en hovnet tunga. Alt blodet hadde lurt meg litt der i starten. Helt bak, nesten bak i gommen fant jeg sårene. Cobra hadde tydeligvis vært litt glupsk bak i møkkahaugen. Hun fikk væsketilførsel av dyrlegen, kortison og antibiotika. Heldigvis godt at vi kom oss så fort til dyrlegen. Og at hun hadde ligget i ro, stort sett hele tiden. Og heldigvis var det også ei dyrlege på kontoret, grunnet en annen uheldig kar med brukket ben, tiltross for at kontoret egentlig var stengt. Deretter var det bare å kjøre videre til hytta på Hafjell. Så nå ligger Cobra i senga si, med drypp over hodet, og med veldig bleke slimhinner. Hun har derimot ikke spesielt hurtig puls, så vi får jo bare håpe at den lille kroppen klarer dette her. Dyrlegen mente det skulle gå bra, da vi kom så fort. Lille Cobra veier ikke mye (5,4 kg) og det er mye gift for en liten kropp. Stakkars liten.

Her er hun på hytta, i senga si. Hun må ligge rett ut med benet, slik at dryppet ikke stopper opp. Og dryppet er plassert så høyt som mulig

Hun fikk den minste posen (500ml). All denne væsken skal hun ha i seg, og ikke skal det dryppe for fort og ikke for sakte, så nå sitter jeg her å følger med på det. Hun begynte kl.20.00 og nå er klokken 13.30. Ikke halveis enda, men snart. Tenker jeg flytter henne inn på soverommet, slik at jeg får sovet litt også.

Men så er det også en annen grunn til at jeg sitter her og er våken. Lykke er heller ikke i form og jeg vurderte å reise til dyrlegen med henne nå i kveld, da jeg så at hun var dårlig. Har vært inne på om det kan være Livmorbetennelse. Hun hadde løpetid for under to mnd.siden. Hun har vært småkvalm i dag, ellers pigg og fin uten andre symptomer. På Hafjell hytta sjekket jeg henne ekstra da hun ikke ville ha maten sin og kastet opp litt, ble redd for at også hun var bitt av huggorm. Men alt jeg finner er en mage som er litt vond. Litt hoven og våt bak. Rosa og fine slimhinner, ingen økt drikking de siste dager og ingen hovne partier på kroppen. Så nå ser jeg henne ann og så reiser vi i morgen tidlig. Da meste parten av symptomene foreløpig tyder på vondt i magen, får jeg bare følge med å se om det forverrer seg. Livmorbetennelse er skumle greier, man ikke tuller med.