Kennel Lykkegjengen: Vinterferien

Lørdag etter å ha vært hos bilforhandleren reiste vi opp på hytta. Her har vi ikke vært siden september, så vi var alle veldig glade for å komme opp. Balder ser ut til å ha fått noe av det samme som jeg hadde, og hoster og hoster. Nå blir astma spray prøvd, men foreløpig ingen bedring. Og da allmenne tilstanden er bra og det ikke er feber eller høy crp, må vi avvente og håpe det snart går over. Sånn sett var det også deilig å komme opp på hytta, da her er det "nye" leker og "nye" filmer som ikke er lekt/sett på en stund. Og dessuten mye annet morsomt for en to åring. Ikke minst å fyre i peisen, og bygge hytter på diverse soverom.

Været på Hafjell var bare strålende

Jeg og Robin gikk umiddelbart tur med hundene (lørdagskvelden) og vi gikk mot toppen, vi kom selvsagt ikke helt opp pga snøen, men kom ihvertfall til toppen av slalom traseen. Hundene var i hundre og lekte som de alltid gjør. Jeg har i alle år vært veldig nøye med halsbåndene til hundene. Og de som kjenner meg vet at hundene våre går med tykke og brede halsbånd! Litt vel brede og store, men det har sin grunn. Da Hiff og Tequila (vår tidligere berner, bare noen få mnd. eldre enn Hiff) var yngre klarte Tequila å sette seg fast i halsbåndet til Hiff under lek. Det var skremmende nære den gangen at vi ikke klarte å redde Hiff. Og stakkars Tequila satt godt fast med hjørnetennene surret inn i båndet. Etter dette har de alltid gått med slike halsbånd i lær. Minst 5 cm brede og lite tøyelige. De er "myke" på innsiden, så for hundene er det helt fint med slike halsbånd. Men de er ikke så myke att de lar seg snurre rundt, slik at farlige episoder vil ikke kunne oppstå. Men med tiden hender det jo att man mister bånd etc og man blir ikke like hysterisk på slike episoder. Det er jo lenge siden! Men i dag fikk vi da nok en gang se att vanlige halsbånd av fleece, lærbånd, kjettinger, lenker etc fortsatt er like skumle som for 9 år siden! Hiff og Lykke går med hvert sitt tykke bånd, men da Chili har vært i vokse perioden har jeg ventet med å skaffe det tredje. Så i dag skjedde det desverre igjen, men gudskjelov var vi like heldige som sist gang. Jeg mener å ha hørt på oslo dyreklinikk at slike kvelningsepisoder med bånd og lekende hunder er en hyppig dødsårsak, desverre. Så ta av halsbåndene under lek, eller skaff brede tykke bånd!

Denne gang var det Lykke og Chili som satt seg fast, og det var Lykke som fikk halsbåndet til Chili bak hjørnetennene. Dette skaper selvsagt panikk på hundene og desverre blir det værre da de forsøker å komme seg løs. Båndet blir gjerne vridd som ett åtte tall med liten eller ingen plass til å puste. Båndet er blitt vridd på samme måte i begge episodene jeg har vært utsatt for. Og her må man handle fort. To hunder i panikk, kan faktisk også skade hverandre, eller løpe. Lykke og Chili begynte med en gang å hoppe rundt, og med dyp løsnø en halv meter unna, kunne det fort blitt enda værre. De er heldigvis veldig snille og lydhøre de firebente hos oss, så en kjapp kommando "stå og rolig", så gjorde de heldigvis det. Og det satt så stramt att det var helt j.. Man har jo ikke lang tid, det tar vel kanskje 30 sekunder eller litt mer før hunden som har hålsbåndet vil besvime, så stramt er det!! Stakkars, og det er ikke bare Chili som ikke hadde det gått, Lykke sto med hodet på skjeive og pep! Først holdt jeg kjeven til Lykke fast med ett godt grep. Dvs att fingrene lå inni munn og over tenner og tunge. Prøvde å vri hennes kjeve litt mer mot høyre samtidig som jeg prøvde å dra av båndet. Ikke snakk om. Da måtte jeg gjøre det jeg også gjorde i situasjonen med Hiff og Tequila. Jeg måtte ta i det jeg maktet og fikk strammet halsbåndet enda mer (tiltross for att det strider mot all logikk å stramme båndet enda mer), og fikk da såpass plass på andre siden av åttetallet slik at jeg fikk dratt av halsbåndet bak tennene. Det hele tok vel litt under ett halvt minutt, men det føles jo ut som en evighet og mange rare løsninger dukker opp i hodet. Jeg var helt skjelven i knærne etterpå. Chili gikk i bånd resten av turen og vi tuslet rolig hjem til hytta. Halsbåndet gikk rett i søpla og ett nytt tykt bånd er bestilt! Så Chili går fortiden uten halsbånd, og får på seg sykkelsele på tur. Hvis man tar av halsbåndet til hunden og lager ett åttetall, så ser man hvor liten plass det blir. Og med to hunder trekkende i hver ende, for alle lar seg faktisk ikke kommandere i slike settinger, så skjønner man att her går det fort galt.

Vi var heldige denne gangen også, men ingen vanlige halsbånd her i gården lenger, selv ikke på valper og voksende hunder! Chili trakk pusten godt noen ganger og var akkurat som før, bare en tanke preget av situasjonen selvsagt, men ingen fysiske skader) Alt var heldigvis over forholdsvis fort. Lykke sin munn var helt fin, men hun klagde en stund etterpå og lagde mange kose og lekelyder. Jeg måtte jo trøste henne (mye:) og det var hun helt enig i, att hun fortjente!! Flinke jenta som sto helt i ro:0)

på tur, dagen etter med sele!! Nå venter vi på nytt halsbånd:0)

Søndagen fikk jeg og Robin en flott tur på langrenn. Robin er blitt så stor att han nå faktisk kan være med på litt ordentlige turer. Og maset om når vi skal snu eller spise kvikklunsj er heldigvis forbi. Chili og Lykke var med og vi gikk litt over 6 km og koste oss i det fine været. Deilig.

Robin på ski, mot pellestova. Han hadde også magebelte på seg i tilfelle han ville henge litt etter Lykke. Helt fantastisk vær og vi koste oss ute i halvannen time.
På Pellestova hadde de fått ferdig hotellet, som har vært under bygging, så da fikk vi muligheten til å titte på det flotte bygget. Robin er like nysgjerrig som sin mor, så vi føyk rundt i gangene:0)Var innom resturanten, barnerommet, ungdomsrom med biljard bord etc. Hundene var selvsagt med, og det var deilig å få varmen litt. Ute var det 21 minus og flott, men kaldt. Chili la igjen hårdotter både her og der, da hun er i full røyting!

Dette rommet kom vi også over. I tredje etg var det bygget som ett avslapningssted med flott utsikt innover fjellheimen. Store vinduer i hele rommet, ytterst på hotellet.

På vei hjem rakk vi en ørliten pause i kulda. Og Chili måtte trene på å ligge i ro, mens folk og hunder passerer. Hm, ikke det enkleste "S", og hun kunne i hvertfall ikke skjønne poenget med slik trening "S" og titter ivrig etter alle som gikk forbi.

Her får Robin litt dra hjelp av Lykke

Mens jeg og Robin var på tur var Ken og Balder hjemme på hytta. Hiff og Cobra var fornøyd med frokost turen og koste seg også inne. Litt for kaldt for gamle damen i skisporet den dagen og Cobra var bare overlykkelig for å slippe å gå ut en gang til!