Førjulstid

Endelig begynner formen min å komme seg litt, det er fjerde uka med svineriet og det hadde satt seg skikkelig i brystet. Men etter nye medisiner, denne gangen noen som skulle rense/tømme/lufte lungene nedenifra, så ser det ut til at det slipper tak. Hele familien har nå vært igjennom, og det er jo godt det er jeg som ble den dårligste og ikke en av ungene, bank i bordet! Jeg har nemlig hørt at man kan få det to ganger, så her er man tydeligvis ikke helt sikret. Jeg går fortsatt på full dose med medisiner, og måtte faktisk få mer i dag, men nå er det nesten ikke hosting lenger og ikke fullt så mye slim. Så da må det vel snart gi seg. I dag var jeg også på jobb, og det var jammen deilig. Jeg har hatt permisjon (forlenget fødselspermisjon med Balder) frem til januar. Men en veldig hyggelig barnehagebestyrer ringte meg i August og lurte på om jeg ikke ville jobbe litt også, ikke bare ha permisjon "S". Så siden August har jeg og Balder kost oss i en ny barnehage. Ett fantastisk flott sted. Helt ny barnehage, med de privilegier det innebærer, hyggelige ansatte, søte barn og en veldig hyggelig bestyrer, som driver barnehagen på en flott måte. Veldig ryddige forhold og med ett lederskap som jeg er virkelig fan av. Så i dag har det vært deilig å være tilbake i jobb! Ikke alltid man føler det kanskje, men det var så koselig å få telefon om at de savnet meg på jobben og at de gledet seg til at jeg kom. Jeg har selvsagt ikke vært borte i 4 uker, men tida går sakte når man går slik hjemme. I dag har vi bakt pepperkaker med barna, store hjerter som vi skal pynte på mandag og som de skal få med seg hjem. Vi har lagd julenisser og filthjerter med pynt på, lagd poser med malte avtrykk til alle pakkene barna har laget. Vi pakker nemlig også inn det barna har laget og klistrer på pakkelapp, slik at foreldrene får en stor overraskelse på julaften. Forrige fredag var det juletrefest med nisse og pakker til barna, og nå til mandag er det Luciafest. Morsomt. Både jeg og Balder koser oss glugg i hjel, og det er godt å se at slike barnehager finnes:)

Pepperkake hjerte Robin og Balder har laget hjemme. Det blir ikke få runder med kakebaking, men det er jo bare så kos med ungene:)

På hundefronten har det desverre fortsatt ikke blitt mye trening på Lykke og Chili. Turer får de nok av, Ken springer skogen både frem og tilbake og vel så det. Og Ken er overbevist om at Hiff bare har så godt av mosjonen, akkurat som en gammel bil som får rensket opp, ved litt ekstra fart av og til. Så Hiff henger med hun på turer "S". Jakter faktisk elgen av og til og. Og med en gang de kommer bort fra skogsbilveiene og inn på stier i skogen, ørner hun rundt som en bajas, og syntes det bare er så kult. Så det er da fart i den gamle damen enda:)

De to siste ukene har jeg vært mest mulig i ro, og for første gang kom jeg på trening til Arild uten å ha trent noen ting i mellom! Og det merket jeg jo godt, kan man si. Øvingen er jo det man gjør hjemme, i mellom treningskveldene, det er jo da vi bygger fundamentet. Men, akkurat nå var det viktigere å holde kroppen i ro, og bli frisk igjen. Jeg har allerede begynt nedtellingen til neste konkurranse, og så fryktelig god tid har vi ikke. Onsdagen var nok en flott treningskveld, og på grunn av ingen øving hjemme, kom det tydeligere frem hva som trengtes å øves på. Lykke gjentok nemlig feilene, hun gjorde i siste konkurranse, slik som å dilte etter meg når jeg har satt henne fra meg i eksempelvis Stå. Dessuten kan hun nå øvelsene veldig godt og gjør det snart selv uten kommando, og det vil vi jo helst ikke. En annen ting vi fikk trent på var at hun ikke skal gå etter dommerens kommando, for det er hun også i ferd med å lære. Hver gang Arild sier er dere klar, så er hun veldig klar! Det er nesten så hun begynner øvelsen uten meg! Lykke lærer ting veldig fort og er veldig årvåken overfor kroppsspråket mitt, så vi fikk pirket på mye ting, artig. Så da kvelden var over, dro vi hjem og tok en økt hjemme også. Som sagt så er det jo der øvingen skjer og bortplukking av feilene våres. Og så viser vi frem ukas jobb for Arild, og får nye ting som må plukkes bort til neste uke, og slik går det fremover i forhåpentligvis rasende fart.

En annen dame som hadde god utbytte av onsdagstreningen var Chili. Hun har fått en veldig fin vane/uvane og det er å bjeffe når jeg trener på onsdagene! Dermed ble det kjøpt inn bjeffehalsbånd. Det lukter sitron enda av henne, så noen spruter ble det nok. Men fortsatt så har hun ingen anelse om hvor dette kommer fra, men innbiller seg at det er bakken. Etterhvert på onsdagen, så jeg hun prøvde diverse "jakt" hopp, hver gang hun bjeffet, liksom for å slippe unna hele spruten. Men den gang ei, og den lille damen ble kjapt lei og la seg etterhvert ned og var stille:0) Og da det endelig var hennes tur til å trene, var hun veldig fornøyd. Hun fikk en lang økt, nesten en time, sammen med alle de andre. Fremadsending har hun også begynt å lære seg, og det er virkelig en flink bernergjeng som trener der hver onsdag. Nå er både apporten, innkalling med stå og fremadsendingen i boks på de fleste. Kjempe gøy å se, og jeg håper vi ses i Enebakk i januar;)

God førjulstid:)