tirsdag 29. september 2009
En liten oppsummering på siste uke
Fredagen reiste vi opp på hytta for å få oss litt høstferie til fjells. Har ikke vært på hytta siden august, så det var deilig å komme opp. Hundene satte tydelig pris på det de og. Disse dagene har vi kost oss med turer, plukket tyttebær, spilt monopol og diverse andre spill og sett filmer. Riktig kost oss med andre ord. Jeg har fått noen fine treningsøkter med Lykke og Chili. Nå er det over to uker siden operasjonen, og Lykke er i knallform. Så i går tok vi en treningsøkt på ca. 1 time. Dette er første ordentlige treningsøkten, siden før operasjonen. Hun er så rask at jeg virkelig må jobbe for å henge med "S", og det er jo ett godt tegn. Hun dekker nå så fort under dekk under mars, at hun er ferdig dekket før jeg har sagt hele ordet! Veldig bra. Og på fri ved fot, er hun nå litt foran, og venstre vendinger er heller vanskelige, he-he. Men dette ordner seg tenker jeg, jeg er bare glad hun viser slik iver på treningen. Selv om vi tok en ordentlig treningsøkt er vi fortsatt veldig forsiktig med henne. Chili får ikke bølle med Lykke, og Lykke må fremdeles gå i bånd på turer, for å unngå raptussanfall, hun er nemlig i så god form at det fort kunne komme noen slike "s".
Vi har også hatt besøk av bestemor disse dagene her oppe, og ungene har storkost seg. De har laget "Donald" biler og spilt spill. Veldig koselig. I dag syklet vi en fin tur, i både sol, overskyet og snø! Lykke og Hiff var selvsagt ikke med, Ken gikk en tur med de før han kom kjørende etter og plukket oss opp. Men selv om vi syklet ett stykke brukte vi lang tid, gikk opp alle bakker ( og de var det ganske mange av) Vi syklet i rolig lunte trav og på myke grusveier, og stoppet vel mer enn vi syklet. Så Chili og Cobra fikk en fin tur, og vi var vel ute ett par timer. Chili var ikke mer sliten enn at hun selvsagt måtte løpe etter nabo hytta sin hund, da vi kom hjem igjen. Full fres og full lek, og ører og den lange halen flagret alle veier. Jada, fint det, og jeg måtte bare traske opp veien og hente henne inn igjen, i sokkelesten! Det var nesten så hun overtok helle grill festen på nabo hverandaen!! vel, vel, vi skal nå være glad for sosiale hunder, og se det positive i enhver situasjon "s". Hun fikk sikkert masse flott sosialisering på den hverandaen, lille pøbelen:)
lørdag 19. september 2009
tirsdag 15. september 2009
Så var det på`n igjen....
Jeg jobbet på mandagen, men moren til Ken var hjemme hos oss og fikk Robin på skolen. Jeg begynte 07 og Ken enda tidligere. Hun fikk seg også en fin tur i skogen med hundene. Dro fra oss kl 11. Ken kom hjem 13, og sendte da ett bilde til meg av Lykkes bakpart. Det var ikke ett veldig pent bilde, hun var tredoblet i str. av hva de bruker å være under løpetid. Jeg ringte alle dyrleger i omerådet, for å høre hva det kunne være, var hun bitt av hoggorm, vepsestikk? merkelig. Jeg kom meg imidlertid hjem, og da var det ingen ting å lure på. Hadde avtalt å komme med Lykke til Jessheim Dyreklinikk fra jobben, så timen var allerede bestilt. Det som møtte meg hjemme var en hund som peset, satt og "trøkket" rompa ned i bakken. Var våt nedover hele skjørtekanten og det kom brun guffe ut. Vel, ikke mye å lure på hva det var, Lykke rett i bilen og vi dro av gårdet til dyrlegen. Der ble det bekreftet livmorbetennelse, og ved nærmere titt på en ultralyd, ble det bestemt å operere så fort som mulig. Den var nemlig stor. Og jeg som sa til Pappa for ett par dager siden at jeg syntes Lykke var så stor rundt magen, drektighets stor, og begynte å lete i hukommelsen om noen hadde passet henne litt dårlig under en løpetidperiode! Der var svaret, ikke rart hun var stor. Stakkars liten, husker til og med jeg spurte Marianne på treningen på onsdag om hun syntes Lykke var litt tykk. Og for de som ser etter, på treningsvideoen jeg la ut, kan man se magen til Lykke litt drektighetsstor. Men nå hadde hun jo løpetid nå, så jeg var jo ikke veldig bekymret for akkurat det, men klart jeg lurte jo litt på dette her. Vel, svaret kom fortere enn forventet, og gudskjelov for at symptomene kom. Dette har nemlig vært en lukket pyometra, av værste sort. Bare ett under at den ikke har sprukket inni Lykke. Mens vi satt der og ventet, Lykke hadde fått litt å sove på, og fikk intravenøst, så åpnet hele seg. Og det fløt ut, det er det værste jeg har sett. Det stinket død og fordervelse på hele veterinærkontoret. Det rant og rant, vi byttet underlag og "bleier" hele tiden, og det så aldri ut til å stoppe. Og flott var jo det, at den åpnet seg, presset har med andre ord vært ganske stort! Og flott at den åpnet seg og ikke sprakk! Blodprøver ble tatt, for å dobbelt sjekke at ingen ting annet feilte hunden, alle blodprøver var fine. De viste at hunden hadde en infeksjon, men ikke en altfor stor infeksjon! Ganske utrolig, denne infeksjonen var helt klart livstruende men ga ikke større utslag på verdiene. Og følgelig hadde symptomene også vært så og si ikke tilstede. Det har gått å murret i bakhodet at Lykke ikke er helt i slag, og jeg har tenkt mine tanker om kreft etc. Jeg har jo nevnt det her på bloggen også, at jeg må følge med om det er noe livmorbetennelse etc på gang. Men jeg slo meg altså til ro, med at hun sikkert er litt i ulage etter løpetid etc. Nå har hun jo tullet med løpetidene i sommer, så det har vært noen etter løpetid perioder, og da er Lykke i slik form. Stakkars, hadde hun dødd, så hadde ikke jeg hatt det bra m.a.o. Det beviser bare hvor lite symptomer de kan ha av livmorbetennelse, og vi har jo friskt i minnet Nellan som døde på slikt tragisk vis. Som dyrlegen sa frisk en time, akutt syk neste, slik er livmorbetennelse. En snikende fare.
Lykke ble operert og den var ikke pen den livmora, til tross for at det hadde rent ut flere liter med guffe, var den fortsatt stor. Slike ting kan også sprekke under operasjon, så jeg fikk klar beskjed om at dette ikke trengte å gå bra. Når livmora har vært infisert i flere måneder, så er den mer porøs etc. og kan lett sprekke. Så det var flott at det rant ut, da var den i hvertfall ikke helt sprekkferdig under operasjonen. Hun ble barbert store deler av kroppen, da den guffen stort sett var over hele henne. Ryggen er urørt, men ellers er det meste av pels borte, vi får bare ta tida til hjelp, den pelsen vokser jo ut igjen. De hadde til slutt satt OB på henne, i håp om å samle det opp der, i steden for i pelsen.
Operasjonen gikk ganske så fort, og jeg og hundene ble godt kjent i Jessheim der vi travet rundt.
Det ble ett flott lite operasjonssår, ikke store greiene. Veldig pent, og allerede nå syntes det ikke så godt.
Jeg måtte jo ta bilder av livmora, så dette kommer! Livmora var full av store Cyster, og det var dette som hadde vært årsaken i hormonubalansen som igjen hadde gjort at hun hadde disse løpetidene i sommer. Og Cystene var også årsak i livmorbetennelsen. Dyrlegen sa det alltid er operasjon som er eneste behandling på Livmorbetennelse. Man kan selvsagt behandle hunden med tabletter og få infeksjonen til å bli borte. Men da behandler man infeksjonen og ikke årsaken til betennelsen. Og stort sett er det Cyster som er årsaken.
Det gikk tross alt bra dette her, så da får vi ikke tenke på hvor nære vi var på at det ikke kunne gått bra. Lykke er allerede i såpass form at hun tusler litt rundt i huset. Klager selvsagt litt og syntes nok synd på seg selv, og det har hun jo all grunn til å syntes.
søndag 13. september 2009
Mer trening
I dag var også første gang vi trente sitt med skjult fører, hun var ganske søt der hun satt. Jeg hadde nemlig en liten sprekk jeg kunne titte igjennom, og hun lurte veldig på hvor jeg var. Men satt så fint, i nesten to min. Fullførte hele øvelsen, og sto med glans.
Her er hun zoomet litt mer inn, lurer færlt...he-he.
Vi trente også "Felles" sitt med synlig fører og Sitt med forstyrrelser. Og under forstyrrelser, så var det jeg som gikk i alle buer og vendinger foran, bak, langt i fra etc. Så jeg benyttet anledningen til at jeg kunne trene å gå riktig. Tellet skritt gjennom høyre vendinger og venstre vendinger, og marsjerte rundt på banen. Lykke satt og tittet forundret og lurte nok på om jeg hadde en skrue løs, men satt så fint og sto med glans. Her sitter hun og lurer...Så Lykke var riktig så flink i dag, og satte tydelig pris på å trene på noe annet enn Lp kl.I momenter. En veldig artig hund å trene med, hun gir veldig av seg selv og det er ikke mange repetisjoner som skal til før hun kan det. Nesten selvlært med andre ord:)
Chili var også veldig flink, og jeg lar meg stadig fasinere av hvor lite trening og hvor fort frem man egentlig kan gå. Jeg gikk rett på sak og trente fri ved fot. Her er hun i fri ved fot. Ingen hopping, ingen åling, ganske nærme beinet mitt og fin kontakt. Hun har allerede skjønt at hun skal sitte hver gang jeg stopper. Og skjønner nå ordet På plass.
Innkallingen gikk også strålende. Jeg gikk mine 15 skritt, snudde og ropte, og etter et par repitisjoner var også det å gå rundt eier og inn på plass i boks. Her er hun på vei mot meg under innkallingen.
Chili er også en veldig artig hund å jobbe med, er åpen for nye ting, og prøver seg frem. Hun satt så fint på sitt med forstyrrelser, røyk av og til, men skjønte fort poenget:) Så søt en liten hund.
lørdag 12. september 2009
Hipp Hipp Hurra
Hiff blir bare søtere og søtere, den gamle damen. Kanskje hun begynner å bli litt valpete og glemsk slik mange gamle gjør! og da får litt valpe utseende! Vel, jeg har ikke merket noe på glemskheten, men tok ett søtt bilde av henne, og der ser hun akkurat slik ut "S"Etter operasjonen er hun kvikk og rask, men har slitt med inkontinens. Det har i hvertfall ikke vært noe gøy. Hun ble satt på Incurin, noe som funket ok i noen uker. De små dråpene inne i huset forsvant, men lukta var der fortsatt. jeg har derfor vasket henne stort sett hver kveld, før hun skal inn, og bokser shortsen har også kommet på. Klaget min nød til Katarina (hjertespesialisten) forrige uke, og hun sendte resept på ny medisin. Denne ble hentet og hun har nå brukt den ca en uke. Og nå er hun slik hun var før, ingen lukt, ingen flekker etc. Kjempe deilig. Det var nemlig ikke gøy å ha den søtlige kvalmende spesielle lukta rundt omkring. Æsj... Stakkars Hiff, jeg vasket så ofte jeg klarte og da holdt det ca en dag, litt slitsomt. Hun går fortsatt på Incurin, men har trappet ned til en tablett pr.dag. Skal prøve litt egen dosering. Vi startet med full dose på begge medisiner. og så skal jeg trappe ned på en og en, for å finne riktig dose.
Chili har også fått sine treningsøkter, er fortsatt litt ål-kenguru, he-he, men det er greit å vise lederen at man er litt ydmyk. Bedre det, enn de som viser fingeren, og jeg vil ha myke hunder og da er det veien å gå:)
Vel ha en god helg folkens, nå skal jeg ta imot litt barn som skal på fest:)
onsdag 9. september 2009
Trening i avd. øvre Romerike
Den ånden som kom over meg i forrige uke, dalte ganske fort igjen, så noen trening denne uken har det ikke blitt. Men Lykke skjønte greie ganske fort hun, og var med. Og dagen i dag var egentlig mer trening for meg. En og en av oss gikk og Arild kommenterte, og her er det så enkelt at hvis man ikke tåler å høre sannheten har man ingen ting der å gjøre "S" Den ene av oss startet gåinga som i skihopp! Den neste av oss gikk som en soldat med henda knytt bak på ryggen, ja gjett hvem det var.... Og siste mann kunne smile mer... he-he. Vel vi fikk jo kjørt oss, og lekse fikk vi og, så dette må jo bare bli bra:O)
Her er det bare hjem og trene. Jeg har jo som kjent vært litt stor i kjeften! så målet mitt er Elite, og for de som så oss i dag, så ja vi har ett godt stykke igjen.
Vi skal alle beherske fri ved fot og dekk under mars til neste gang. Og det første vi må lære er å gå ordentlig. Jeg fikk så øra flagra for å gå for fort, og i helomvendingene mine snudde jeg så fort at Lykke nesten datt av. Etterhvert fikk vi ett bra tempo i følge Arild, men det var veldig sakte, syntes nå jeg. Men vi gjør som sjefen sier "S" Og vi skal GÅ gjennom høyre og venstre svinger ikke kaste oss rundt. Jeg har nok litt å jobbe med ja. Men dette er pirk altså, skikkelig pirk for å få høyere poengsum. Monica og Mira får instruksjon
Chili fikk også trent. Trente med henne først, sammen med resten av Øvre Romerike. Hun hoppet og danset og syntes at dette var festlig. Chili er veldig myk, så da jeg korrigerte litt under fri ved fot, så ble det nesten for skummelt for den lille damen, he-he. Hun gikk uten bånd i fri ved fot, og plutselig så hun Lykke på sidelinja, og skulle av største selvfølgelighet danse mot henne! og da var det bare å stoppe den lille damen, og følgelig stoppe henne fysisk ved å holde henne igjen i de hårene jeg fant! Dette ble nesten for mye for den lille damen, og resten av treningen var hun en blanding av ål og kenguru. Ål hvergang hun trodde jeg skulle korrigere og kenguru når hun fikk ros, da var det hopp og sprett og kjempe glad, he-he. Så søt den lille bølla. Men det skal være sikkert og vist, jeg krever at hundene mine hører, jeg flyr ikke etter en villstyring som bestemmer selv. Da er det kjapp korrigering, og så får vi disse åle-kenguru hundene!! Og så pøse på med ros, slik at de blir oppmuntret og lysten til å trene videre bare øker. Det skal bli spennende å se med henne fremover:)
Takk for flott trening:)
onsdag 2. september 2009
Hundetreff i Avd. Øvre Romerike
Chili takker for en flott kveld i avd. Øvre Romerike:)