Tilbakeblikk fra noen dager på hytta

Da har vi kommet oss opp på hytta. Vi har hatt noen aktive dager her, mens Ken har måtte være hjemme å jobbe litt. Tirsdagen fikk vi besøk av moren og søsteren min, kvelden ble brukt til spill og kos og på onsdag tok vi oss en dagstur til Ringebufjellet. Vi kjørte av gårdet i ti-tiden, og kjørte opp til Ringebu. Bestemor og tante var litt før oss og hadde allerede nådd ett par topper innen vi kom opp. Vi fant oss en en topp og gikk mot denne. Men med Hiff på tur, gikk vi ikke fort og ikke altfor langt. Dette var den første ordentlige turen som hun har vært med på etter operasjonen, så denne turen ble lagt opp lett, nettopp for at jeg skulle få sett formen hennes, og ikke minst for at ungene også skulle kunne gå i sitt eget tempo. Derfor kom vi ikke altfor langt, men vi gikk da et par timer og vi var fornøyd alle mann. Hiff klarte seg utmerket.
Bestemor og tante dro hjem etter fjell turen. Jeg, ungene og hundene kom oss opp til hytta og fikk i oss middag. Torsdagen bar det ut på tur igjen, men denne gangen på Hafjellet. Nå fikk jeg sett formen til Hiff på onsdagen, så i dag var det på tidet å teste vår faste fjelltur her oppe på hytta. Hytta ligger helt øverst ovenfor Gaia Stova og er en av de bakerste hyttene. Det fine med det er at selve fjelltoppen Hafjellet er lett å komme til uten å bruke bil. Robin bestemte ruten og da bar det rett opp den bratteste veien. Han sprang i vei og lå ett godt stykke foran meg og Balder. Lykke, Cobra og Chili holdt følge med Robin, mens Hiff holdt følge med oss. Turen er klatring rett opp helt til toppen er nådd. Der er det flott utsikt mot Ringebufjellet, Rondane og Jotunheimen på en fin dag. På toppen møtte vi jaggu på Sauer, og både Robin og Balder løp bort og fikk klappet både saue mora og lam. Deretter gikk vi langs med åsryggen ned mot stolheisen. Jeg og Robin har fra Robin var liten brukt tid på å lete etter de røde T-ene. For at Robin skulle like å gå tur i fjellet ble leken "førstemann til T-en" fort populær og i dag fikk Balder også være med. Han syntes selvsagt det var like gøy og sprang etter storebror på jakten etter malte steiner "S". Hundene storkoste seg, løse og løpende langs med fjellstier. Chili tror at sauemøkka er plassert ut nettopp for at hun skal spise den, og hun har jo selvsagt sett at de andre også stjeler til seg en bit i ny og ned. Hun har nå begynt å skjønne at når jeg sier Nei, så spiser vi ikke, men jeg ser selvsagt ikke på henne hele tiden, så hun tror fortsatt at når ikke jeg sier Nei, så kan den spises "S".
Så treningen er i fullgang for at hun skal skjønne at sauemøkka ikke skal spises, og at det gjelder HELE tiden:) Vi hadde en flott tur, og Hiff holdt flott følge. Hun løp og koste seg og satte tydelig pris på turen.
Ellers her på hytta, møter vi mye sau. Ungene og Lykke syntes det er veldig morsomt å mate dem. Lykke fordi at hun klarer å stjele til seg litt brød hun og. Hiff har lært at sauen ikke er til å spøke med, og i dag fikk Lykke også lære det. Hun ble ivrig med Robin og fikk seg ett par brødskiver. Surrende mellom 10 sauer er hun mer opptatt av posen med brød enn sauene. Men det var Èn sau som syntes at Lykke spiste for mye brød, denne tok saken i egne hender og stanget stakkars Lykke, he-he. Men Lykke hun enset nok ikke det, og fulgte bare ivrig med på å klare å få fatt i maten før sauen "S". Den ivrige sauen hadde bestemt seg for å få bort hele hundesaken, og stanget igjen. Men den gang ei, Lykke er iherdig i å få i seg mat og tenkte ikke mer på sauen. Da sauen for tredje gang hadde tenkt å stange henne, ble det for mye for Robin. Han løp tilbake til oss andre som lattermildt fulgte seansen. Her trengs ingen saueavvenning. På Hafjell ordner sauen opp selv "S".
Chili er den eneste som blir tatt i bånd i nærheten av sauen, og det er nok like mye for å passe på at hun ikke blir stanget, som at hun skal løpe etter de. Nå er det ingen av våres hunder som er interessert i sauen. Vi har i alle år, vært mye i nærheten av sauen her oppe hver sommer, og de er alltid med helt inni flokken, og får også en brødskalk eller to. Dette har nok Chili også fått med seg for den største interessen for sauene har hun ikke. vi har vært så nærme som fem meter uten bånd, men med at jeg har kontroll på henne med stemmebruk. Men noe nærmere tar jeg ikke sjangsen på. Man får mye gratis når resten av hundeflokken ikke er interessert, det er tydelig at dette smitter på henne også. Så en dag er det vel hennes tur til å bli stanget også "S"
Både Hiff og Tequila ble ofte stanget, Scott har aldri blitt stanget for han holdt seg langt unna de hvite ulldottene. Ingen av Dachsene våre har blitt stanget, de står på avstand med ragg på ryggen og halen til værs, men når sauen kommer litt for nærme, løper de kjapt unna, he-he. Ikke fullt så tøffe når det gjelder, og godt er jo det:)
Fredagen ble det nok en tur opp bratteste veien til toppen, denne gangen var Ken kommet opp og vi hadde en intern konkurranse om hvem som nådde toppen først. Ken skulle sykle til pellestova og følge åsryggen opp til toppen av fjellet. Vi andre skulle gå den bratteste veien. Klar-ferdig-gå og av sted bar det. Robin løp av gårde, mens jeg og Balder slet litt mer. Nå er det så bratt at man må klatre hele veien, så Balder blir naturligvis bært store deler av veien opp. Så derfor går det nok litt saktere med oss. Nå skal sant sies at Robin løper fra meg opp den veien også når bare jeg og Robin går, kondisen min er ikke den beste opp bratte bakker, så jeg kan nok ikke bare skylle på at jeg bar Balder i dag "S". Men opp kommer vi, og det er jo det viktigste:) Vi var oppe i løpet av ett kvarter, så så fryktelig langt er det ikke. Robin satt og ventet og var storfornøyd med at han hadde vunnet. Ikke lenge etter at jeg haddde peset meg opp kom Ken syklende, deretter bar det bortover mot stolheisen igjen. Leken med å lete etter de malte røde T'ene var like spennende i dag, og guttene sprang lekende og lett av gårdet. Blir det ikke fjell karer av disse to, så hvet ikke jeg. Grunnlaget er i hvertfall der, og begge to er veldig glade i fjellet. Får bare håpe det fortsetter slik. Vi storkoste oss på tur. Var hjemme etter ett par timer, akkurat passe for barna, fikk i oss middagsmat og fikk nye krefter. Ut å spille fotball og jeg fikk trent litt med Chili innimellom fotballen. Inn og få kveldsmat, Balder sovnet og var sliten lille karen. Robin dro med seg faren sin på tur, de tok med seg Lykke og Cobra. Hiff og Chili var på hytta og surret litt ute med meg. Vi sto ved hytta og fulgte med på at de klatret seg til topps. Robin syntes det er skikkelig morsomt å nå toppen, og det hjelper nok at det ikke tar så altfor langt tid å nå toppen. Sånn sett er denne toppen perfekt til å lære barn å like fjellet. Tenk den selvtillitten en kar på 6 år får ved å bestige en fjelltopp. De tok en lenger tur ned og hadde en fin kveldstur. I mellomtiden hadde Pappa kommet opp, han er på vei til Trondheim på familie besøk. Kvelden ble avsluttet med spillet "Den forsvunnende diamant". Og i morgen er vi nok klare for tur igjen:)