Så fikk vi en trist natt....

Mandag ettermiddag skulle Toril og Elin (Eiere og oppdrettere av Twinkel) ankomme Oslo etter tur i Barcelona Jeg skulle ha hundekurs kl.18.30 og Toril kom fra Barcelona i 18-18.30 tida, derfor avtalte vi å møtes der kurset er, ved stjerna på Gardermoen. Valpekassen ble plassert i bilen med mor og valper oppi. Der lå de fint bilturen bort, og hadde da ett lunt og varmt sted å være. Twinkel hadde fått ett lite laken over kassa, slik at hun ikke skulle tenke på de andre hundene i bilen. Så der nede koste de seg veldig, og sov så godt og fint "S".
Valpene ble overlevert og kurset startet. En fin kurskveld. Puttet hundene i bilen og dro hjem. Jeg var sliten og vi var alle sammen sultne. Kom hjem og fikk ut valpekassa og litt plass til hundene igjen. Jeg og guttene fant ut at vi skulle dra i butikken og kjøpe oss noe middagsmat og legge oss. Hundene ut av bilen for å tisse, før vi dro i butikken. Hiff hoppet ut og var noe stiv, men da det er fire hunder og to barn å følge med på, slik at ingen går mot veien etc. prioriteres det å se på Chili og Balder. Men jeg tenkte at jøss nå så hun gammel ut, og jeg tenkte at det skulle ikke forundre meg om hun ikke har lenge igjen... Deretter titter jeg kjapt mot hiff igjen og ser tydelig at hun er uvel, dratt i fjeset og har tydelig vondt. Øynene fyker kjapt over kroppen og stopper ved magen. Tre ting som kjapt ble observert, stor mage, siklende hund og litt tungt pesende. F. tenkte jeg og kjente på magen, helt steinhard. Alle rett i bilen og vi føyk av gårdet. jeg prøvde å tenke så kjapt jeg kunne, ikke lett det i slike situasjoner. Men jeg klarte nå å skjønne at det måtte fåes tak i en kirurg, og hvor er det nærmeste stedet jeg får tak i det? Ingen vits å kaste bort tiden på å ringe vakt telefoner, dra på konsultasjon for så å bli sendt videre. Eidsvoll, jessheim og Råholt vurderte jeg ikke å ringe. Men jeg var på Lillestrøm i fjor sommer med Mira og keisersnitt og de har en forholdsvis stor klinikk. Jeg ringte vakt telefon, sa det var magedreining og at hun må rett på bordet. Den snille dyrlegen sa han skulle ta med seg Kirurg og komme til klinikken. Vi møttes 20 min. senere. Stakkars Balder, han hadde ikke fått med seg at Hiff var syk, så han trodde vi skulle i butikken og kjøpe middagsmat. Jeg hadde ikke tatt meg tid til å forklare, bare lastet alt inn og dro. Han satt derfor å maste om ; Mamma, butikk, middagsmat.... inni mellom mine telefoner. Fikk jo så forklart at middagsmaten kommer, vi må bare få Hiff frisk igjen:) den løsningen holdt i fem minutter før neste spørrerunde kom, he-he. Ikke lett å være barn i hundefamilier...
Hiff rett inn og ble undersøkt, Nei dette var ikke magedreining var kirurgens klare tale. Muligens Milten som hadde sprekt. Jeg sto jo som vanlig på mitt og viste og trykket, se her, se her, etc. Inn på røntgen og joda, den var i en veldig tidlig fase, men helt klart magedreining. De har visst to forskjellige faguttrykk på dette, ett i den tidlige fasen og ett når magesekken har dreid. Det hadde den ikke på Hiff, og flott var jo det. Magsekken var allikevel 4 ganger så stor som vanlig og fylte opp hele røngten bildet, så det var jo ingen tvil. Men til dems forsvar så var de visst vandt til at hundene var veldig mye sykere og i ett senere tidspunkt når de kom til dyrlegen, som han sa og da er det vel sikkert lettere å se på magen og hunden at det faktisk er det som feiler den. Men dette var jo flott for oss, mye bedre å operere èn friskere hund. Hiff inn og på operasjonsbordet. Jeg og ungene dro da en kjapp tur innom MC Donald, og Balder fikk Middagen sin:) Maten ble tatt med og de hadde fått barnemeny med leke oppi, da hadde de litt å pusle med hos Dylegen. Men da jeg kom hadde Hiff en blødning i buken de ikke klarte å stoppe. Akkurat da var jeg vel hellig overbevist om at nå var det slutt. Det var en tøff time, hvor jeg travet frem og tilbake og maste på om blødningen hadde stoppet. Og det var Mange ganger jeg fikk svaret Nei... Gudskjelov fikk jeg også ett JA... Ken er jo fortsatt borte, så moren min kom og tok med seg Robin hjem og fikk han i seng. Balder hadde jeg ikke bilstol til så han måtte bli hos meg. Mange timer senere kl.01.30 var operasjonen over. Balder sov på fanget mitt og kirurgen kom og fortalte. Magesekken var spylt veldig mange ganger, massert liten igjen og sydd fast i siden. Så kom alt det som kunne skje med hunden, det var så mye å gå inn på at det var ingen vits å begynne med, for å svartmale alt sa han. Men en av de store farene er at Bukspyttkjertelen (Pankras) som ligger inntil magesekken er blitt herjet mye med. Den skiller da ut ett giftstoff som ikke hjertet vil tåle. Dette er ofte også det som skjer hvis en hund har magedreining over lenger tid. En ting er jo hvis magesekken har dreid, da blir det ikke blodgjennomstrømning og hunden går i sjokk og dør. En annen ting er hvis den ikke har dreid, men er stor over lengre tid, noen timer, så vil bukspyttkjertelen da være i klem og skille ut dette stoffet og hunden dør. For ikke å snakke om alle de blodkarene som kanskje ikke tåler påkjenningen med å bli strukket. Det var nok dette som hadde skjedd hos Hiff, og var årsaken til alt blodet i buken. Deretter fikk jeg nøye instrukser om å maks gi 2 dl.vann av gangen og heller ventet 15 min-30min og gi nye 1-2 dl. Mat 1-2 bokser med AD fôr og vente 1-2 timer. Og hun skal bare ha 10 bokser pr.dag... AD er Operasjonsmat, det blir lite avføring, er lettfordøyelig og gir mye energi. Fikk med sprøyter med smertestillende og resept.

En fin liten sprøyte dette...

Så som dere skjønner har dagen gått med til å trave frem og tilbake mellom Hiff og vannkranen. 4 bokser er spist, men skal gi to til nå. Den største utfordingen var allikevel å passe på at de andre hundene fikk vann, men at Hiff ikke kom dit. Og samtidig lage mat, bade unger, gjøre lekser, vaske huset (Hiff hadde noe slapp blære, så HELE stua ble tisset ned i en gå tur), lufte de andre hundene, og alt det andre som inngår av gjøremål på en dag. Sjekke slimhinner hele tiden og sjekke såret. Herremin... bandagen var dessuten også blitt våt. Hiff hadde jo urin nedover hele bakdelen. Dette skjedde på tisseturen i stua, og da hun la seg ut var hun jo våt. Jeg måtte vaske stua før Balder våknet og sto opp. Dette våtet hadde da truffet både bodyen og bandagen over såret, når hun lå ute. Så da stua var rein ble hun spylet rein bak, tatt av bodyen, og tørket tørr. Tok også en saks og klippet av alt håret som lå i veien. Slik at ikke disse skjørtekantene ble våte hver gang hun tisset. Da hunden var rein igjen, måtte bandagen av. Ingen ide å ha på en våt bandage. Fikk ringt dyrlegen og hørt at det var riktig å ta den av. Deretter var det bare å finne klorheksidin flaska som jeg alltid har stående til våteksem. Bandagen ble dratt av ved å dynke limet som satt fast i bandagen, uten at noe sprit traff såret hennes, sikkert ikke det beste det!

En møysommelig jobb å få av bandagen, som dere ser så var den våt og ikke særlig delikat...

Bandagen kom av, ny body på og Hiff var ferdig. Jeg har heldigvis to bodyer hjemme etter forrige operasjon(livmorbetennelse), så det var jo bra.
Slik ser såret ut etter at bandagen var tatt av. Ett flott og rent sår, veldig pent gjort. Stiftet sammen.

Vi var hjemme 03.30 i natt og hiff var nok glad for å komme hjem. Tenk, frisk kl. 20 og dødelig syk kl.21.30. Ja så fort kan det tydelig gå. Enda Hiff spiste ett lite lett måltid med senior tørrfor, ca 100 gr. ikke mye det. Tilsatte også vann for å lette arbeidet til magen. Hun hadde ikke hatt aktivitet, kun tissetur før vi kjørte til kurset. på kurset fikk hun gå løs og snuse 30min før kurset startet. Deretter bindt sammen med Lykke i ett tre. Fikk vann og drakk nok godt. Jeg syntes å huske at jeg hørte hun drakk endel, mens kurset varte. De var nok også litt antrerte, for det var litt bjeffing når kursdeltagerne kom. Det som er teorien min er at hun kan ha spist litt jord eventuelt tygd på noen røtter, pinner etc, og at hun har fått i seg noe som magen da ikke har tålt, dette sammen med vann og litt stress ble kanskje for mye for den gamle damen. Det er det eneste jeg kan tenke meg som kan ha skjedd. Hørte med dyrlegen og det er fullt mulig at det kan ha skjedd. Kanskje siste gang jeg da har en gammel berner bindt til ett tre med planter, blader, røtter, sand etc. som en gammel bernermage kan reagerer på. Man lærer noe hele tiden når man har hund, og da lærte jeg jo at det var fullt mulig det også. Nå krysser jeg alt jeg har og håper min kjære gode gamle Hiff kan få lov og få noen flere år sammen med oss. Hun som er så full av livsgnist og virkelig ikke er ferdig. Det er jo hun jeg har som bjeffer mest og høyest(=godt humør) kaster pinner i været, løper og spretter, og starter leken i flokken vår. Jeg ble fortalt at lever hun etter 14 dager blir hun frisk.... Ganske hardt å få den beskjeden når hunden var frisk kl.20!! Og oddsen er at ca 7 av 10 klarer seg. Så da får vi bare håpe at kroppen hennes har tålt påkjenningen.
Her har solen kommet opp og gulvteppet lager skygge:)

Nå skal jeg forte meg i seng, slik at jeg er klar om noe nytt skulle skjer i natt:(