Her går dagene

Har går dagene av gårdet. Vi har besøk av familie fra Trondheim og pappa og Anne Grethe har kommet fra Spania. Veldig hyggelig å se dem igjen:) Vi storkoser oss med masse folk i huset og mange barn som leker og koser seg. Onsdagen gikk turen til Smaragdgruvene ved Byrud, Minnesund. Vi hadde godt med niste og litt badetøy hvis det fristet. Virkelig koselig sted, man går en liten bit langs med vannet og kommer frem til gruvene. Der fant vi jaggu også noen smaragder som vi puttet i posen og fikk med oss. Ekstra stas for ungene å være på skattejakt. Lykke og Chili var med og fikk seg mange svømmeturer, tydelig at de likte det. Hiff måtte selvsagt være hjemme og hadde Cobra sammen med seg. I tillegg har Anne Grethe vært så uheldig å ødelegge kneet i Spania, det er fortsatt litt tidlig å begynne å gå langt og var derfor hjemmet og passet på at Hiff hadde det bra. Vi passer fortsatt godt på Hiff, og hun får fortsatt kun 3 dl. vann av gangen. Høres kanskje lite ut i denne varmen, men det er bare å servere det ofte nok. Vannet forsvinner visstnok fort ut i tarmene, slik at man trygt kan gi nytt vann 15-30 min. etter forrige vannrunde. Ikke er hun spesielt tørst heller, så det er tydelig at hun får i seg nok vann. Hun får fortsatt mat 5 ganger daglig, med ca 100-150 gr. pr.gang. Og det er fortsatt spesialfôr. Hun er ferdig med medisinene og blir stadig sprekere. Men vi går fortsatt kun tur rundt huset, men nå er det greit at hun blir med ut og ligger i skyggen. Bodyen er fortsatt på, og denne vaskes og byttes ofte. Såret er helt tørt og fint, og alt ser egentlig veldig bra ut. I går var hun for første gang med i bilen igjen. Vi dro ned til stranda (ved siden av minnesundbrua), der var vi helt alene. Ungene storkoste seg med å bade og kaste stein i vannet, Chili fikk også svømt litt, og syntes det var veldig spennende med det som var under vannet. Hun puttet derfor stadig hodet under vann og romsterte. Tydelig at vannet i nesen ikke brydde henne noe, for hun fortsatte å dykke veldig mange ganger. Hiff syntes nok det var deilig å ligge i skyggen og kose seg på ett annet sted enn bare hverandaen:) Det er en fin strand, og jeg visste at vi kunne kjøre helt ned. Jeg liker ikke å gå i fra "Syke" hunder, så denne stranden passet perfekt for oss. Hundene lå ved bilen, med mulighet for å legge seg inn i den og. Og samtidig var vi 10 meter unna, helt topp. Selv jeg fikk prøvd badevannet, men kom ikke lenger enn til knærne, he-he, alt for kaldt for meg.

LP bilder av Hiff fra Fryja

Jeg har vært så heldig å få tilsendt mange flotte bilder av Hiff som går LP på Fryja fra marianne, tusen hjertelig:) Og i disse Hiff- tider legger jeg ut noen av dem.

Meg og Hiff i Lineføring. På plass med line.

Springmars Lineføring

Innkalling

Siste del av innkallingen

Hopp over hinder

Ingen ting å si på innsatsen og kontakten til Hiff i hvertfall:)

Hiff og jeg ble nr. 6 av 14 stykker, og hun var nok eldstemann i konkurransen med sine 9 1/2 år.

Så er vi på 6 døgnet....

Hiff blir stadig bedre, faktisk veldig så sprek ut i fra forholdene. Vi har kun holdt oss til små tisseturer i hagen, men i dag gikk vi såvidt litt innover i skogen. Nå bor vi slik til at skogen slutter i hagen vår, veldig behagelig, og veldig deilig for hunder og unger. Hiff har de to siste dagene hatt "mye" energi, så i dag tenkte jeg at vi skulle gå noen skritt lenger. Lykke og Chili satt på hverandaen og syntes nok det var veldig så urettferdig at vi skulle gå. De har jo helt klart merket at formen til Hiff er i bedring, og lusker ikke lenger rundt. Chili prøver til stadighet å invitere til lek, og Lykke finner pinner og alskens for å lokke med seg Hiff på en løpetur. Morsomt å se hvordan flokken passer på hverandre. Hvordan de lusket seg rundt de første dagene og stort sett bare lå i ro og sov. Nå som den syke kommer seg, er det akkurat som de andre også tillater seg selv å ta litt mer av:)

Og i og med at Hiff overhode ikke skal løpe eller hoppe på en stund enda, gikk vi med bånd, og de andre satt på hverandaen. Det tok imidlertid ikke lange tiden før Chili løste det problemet, hun har jo sett Hiff åpne porten og tok initiativ til å prøve det samme. Og selfølgelig funket det og ut kom to glade hunder, overlykklige for å skulle være med på tur "S". De ble selvsagt mottatt med jubel fra Hiff sin side, som bjeffet og syntes at dette var stas. Og da hadde selvsagt ikke jeg hjertet til å gå tilbake med de to andre heller. Derfor gikk vi oss alle sammen, en bitte liten gåtur. Og hva gjorde ikke den gamle syke damen, joda hun skulle selvsagt leke og fikk tak i en pinne som hun skulle til å hive i været og fly av gårdet med, men den gang ei, godt båndet var på:) Men selvsagt morsomt å se at hun er såpass sprek og i tydelig humør. Jeg er helt sikker på at hadde jeg hentet sykkel, så hadde hun løpt villig med og hoppet og sprettet som før, uten tegn til noe som helst... jeg lar meg stadig imponere over livsgnisten til Hiff. Denne damen er tydeligvis ikke ferdig enda, så la oss bare håpe det ikke kommer noe mere dritt, men at hun kan få sin alderdom og hoppe rundt slik hun vil:)

På andre døgnet nå...

Da er vi på andre døgnet og skal visst være over den værste kneika, jippy:O) Hiff ligger her ved siden av og snorker godt. Nå er det vel dumt å juble for tidlig, men vi tar en dag av gangen, så nå jubler vi for det andre døgnet "S". Jeg har gått i trafikk mellom vannkran og Hiff. Med 1-2 dl. pr. gang og drikke, blir hun servert vann hver halvtime-time. Lufting må foregå på tom mage, dvs.før mat og drikke. Mat og drikke kan ikke inntas samtidig men må ha tid i mellom! Vann er visstnok det værste, og veier mye. Dette må jeg derfor passe på i lang tid fremover. Magesekken er bindt fast og dette bruker lang tid på å feste seg og gro skikkelig. Nå er det ingen krise om dette skulle ryke, hun vil jo ikke dø av det, MEN hun kan få magedreining på nytt. Og det vil vi ikke. Jeg spurte dyrlegen om turer i ferien, vi skal på hytta og der går vi mye i fjellet. Det gikk bra, også å leke og løpe, hoppe fra stein til stein, men maten og ikke minst drikke må passes nøye på.Så vi har nok ett lite prosjekt fremover der ja.

Ellers lærte jeg også i dag noe nytt, fantastisk:) Kirurgen som opererte Hiff sa at det er mye bedre å gi tørt tørrfor enn svellet, når det gjelder å forebygge magedreining, og etter operasjoner med magedreining. De skal visstnok bruke lenger tid på å spise maten når det er tørt og fôret er ikke like tungt i magesekken. Nå spiser mine tørt tørrfor veldig fort, og alle setter det i halsen etc. Derfor har jeg puttet vann oppi. Men dette skulle man IKKE gjøre, da spiste hunden fortere, og det blir også tyngere for magesekken. Så kanskje noen gamle myter og holdninger ang. fôr og fôring som slår sprekker...



Over til noe helt annet. jeg har skaffet bildet som viser vinnerne i LP konkurransen i Hønefoss 09.06.09. Der ble som nevnt tidligere Chi-Ka-Te (Chika) nr.2 med 166 poeng. Gratulerer igjen:)

Så fikk vi en trist natt....

Mandag ettermiddag skulle Toril og Elin (Eiere og oppdrettere av Twinkel) ankomme Oslo etter tur i Barcelona Jeg skulle ha hundekurs kl.18.30 og Toril kom fra Barcelona i 18-18.30 tida, derfor avtalte vi å møtes der kurset er, ved stjerna på Gardermoen. Valpekassen ble plassert i bilen med mor og valper oppi. Der lå de fint bilturen bort, og hadde da ett lunt og varmt sted å være. Twinkel hadde fått ett lite laken over kassa, slik at hun ikke skulle tenke på de andre hundene i bilen. Så der nede koste de seg veldig, og sov så godt og fint "S".
Valpene ble overlevert og kurset startet. En fin kurskveld. Puttet hundene i bilen og dro hjem. Jeg var sliten og vi var alle sammen sultne. Kom hjem og fikk ut valpekassa og litt plass til hundene igjen. Jeg og guttene fant ut at vi skulle dra i butikken og kjøpe oss noe middagsmat og legge oss. Hundene ut av bilen for å tisse, før vi dro i butikken. Hiff hoppet ut og var noe stiv, men da det er fire hunder og to barn å følge med på, slik at ingen går mot veien etc. prioriteres det å se på Chili og Balder. Men jeg tenkte at jøss nå så hun gammel ut, og jeg tenkte at det skulle ikke forundre meg om hun ikke har lenge igjen... Deretter titter jeg kjapt mot hiff igjen og ser tydelig at hun er uvel, dratt i fjeset og har tydelig vondt. Øynene fyker kjapt over kroppen og stopper ved magen. Tre ting som kjapt ble observert, stor mage, siklende hund og litt tungt pesende. F. tenkte jeg og kjente på magen, helt steinhard. Alle rett i bilen og vi føyk av gårdet. jeg prøvde å tenke så kjapt jeg kunne, ikke lett det i slike situasjoner. Men jeg klarte nå å skjønne at det måtte fåes tak i en kirurg, og hvor er det nærmeste stedet jeg får tak i det? Ingen vits å kaste bort tiden på å ringe vakt telefoner, dra på konsultasjon for så å bli sendt videre. Eidsvoll, jessheim og Råholt vurderte jeg ikke å ringe. Men jeg var på Lillestrøm i fjor sommer med Mira og keisersnitt og de har en forholdsvis stor klinikk. Jeg ringte vakt telefon, sa det var magedreining og at hun må rett på bordet. Den snille dyrlegen sa han skulle ta med seg Kirurg og komme til klinikken. Vi møttes 20 min. senere. Stakkars Balder, han hadde ikke fått med seg at Hiff var syk, så han trodde vi skulle i butikken og kjøpe middagsmat. Jeg hadde ikke tatt meg tid til å forklare, bare lastet alt inn og dro. Han satt derfor å maste om ; Mamma, butikk, middagsmat.... inni mellom mine telefoner. Fikk jo så forklart at middagsmaten kommer, vi må bare få Hiff frisk igjen:) den løsningen holdt i fem minutter før neste spørrerunde kom, he-he. Ikke lett å være barn i hundefamilier...
Hiff rett inn og ble undersøkt, Nei dette var ikke magedreining var kirurgens klare tale. Muligens Milten som hadde sprekt. Jeg sto jo som vanlig på mitt og viste og trykket, se her, se her, etc. Inn på røntgen og joda, den var i en veldig tidlig fase, men helt klart magedreining. De har visst to forskjellige faguttrykk på dette, ett i den tidlige fasen og ett når magesekken har dreid. Det hadde den ikke på Hiff, og flott var jo det. Magsekken var allikevel 4 ganger så stor som vanlig og fylte opp hele røngten bildet, så det var jo ingen tvil. Men til dems forsvar så var de visst vandt til at hundene var veldig mye sykere og i ett senere tidspunkt når de kom til dyrlegen, som han sa og da er det vel sikkert lettere å se på magen og hunden at det faktisk er det som feiler den. Men dette var jo flott for oss, mye bedre å operere èn friskere hund. Hiff inn og på operasjonsbordet. Jeg og ungene dro da en kjapp tur innom MC Donald, og Balder fikk Middagen sin:) Maten ble tatt med og de hadde fått barnemeny med leke oppi, da hadde de litt å pusle med hos Dylegen. Men da jeg kom hadde Hiff en blødning i buken de ikke klarte å stoppe. Akkurat da var jeg vel hellig overbevist om at nå var det slutt. Det var en tøff time, hvor jeg travet frem og tilbake og maste på om blødningen hadde stoppet. Og det var Mange ganger jeg fikk svaret Nei... Gudskjelov fikk jeg også ett JA... Ken er jo fortsatt borte, så moren min kom og tok med seg Robin hjem og fikk han i seng. Balder hadde jeg ikke bilstol til så han måtte bli hos meg. Mange timer senere kl.01.30 var operasjonen over. Balder sov på fanget mitt og kirurgen kom og fortalte. Magesekken var spylt veldig mange ganger, massert liten igjen og sydd fast i siden. Så kom alt det som kunne skje med hunden, det var så mye å gå inn på at det var ingen vits å begynne med, for å svartmale alt sa han. Men en av de store farene er at Bukspyttkjertelen (Pankras) som ligger inntil magesekken er blitt herjet mye med. Den skiller da ut ett giftstoff som ikke hjertet vil tåle. Dette er ofte også det som skjer hvis en hund har magedreining over lenger tid. En ting er jo hvis magesekken har dreid, da blir det ikke blodgjennomstrømning og hunden går i sjokk og dør. En annen ting er hvis den ikke har dreid, men er stor over lengre tid, noen timer, så vil bukspyttkjertelen da være i klem og skille ut dette stoffet og hunden dør. For ikke å snakke om alle de blodkarene som kanskje ikke tåler påkjenningen med å bli strukket. Det var nok dette som hadde skjedd hos Hiff, og var årsaken til alt blodet i buken. Deretter fikk jeg nøye instrukser om å maks gi 2 dl.vann av gangen og heller ventet 15 min-30min og gi nye 1-2 dl. Mat 1-2 bokser med AD fôr og vente 1-2 timer. Og hun skal bare ha 10 bokser pr.dag... AD er Operasjonsmat, det blir lite avføring, er lettfordøyelig og gir mye energi. Fikk med sprøyter med smertestillende og resept.

En fin liten sprøyte dette...

Så som dere skjønner har dagen gått med til å trave frem og tilbake mellom Hiff og vannkranen. 4 bokser er spist, men skal gi to til nå. Den største utfordingen var allikevel å passe på at de andre hundene fikk vann, men at Hiff ikke kom dit. Og samtidig lage mat, bade unger, gjøre lekser, vaske huset (Hiff hadde noe slapp blære, så HELE stua ble tisset ned i en gå tur), lufte de andre hundene, og alt det andre som inngår av gjøremål på en dag. Sjekke slimhinner hele tiden og sjekke såret. Herremin... bandagen var dessuten også blitt våt. Hiff hadde jo urin nedover hele bakdelen. Dette skjedde på tisseturen i stua, og da hun la seg ut var hun jo våt. Jeg måtte vaske stua før Balder våknet og sto opp. Dette våtet hadde da truffet både bodyen og bandagen over såret, når hun lå ute. Så da stua var rein ble hun spylet rein bak, tatt av bodyen, og tørket tørr. Tok også en saks og klippet av alt håret som lå i veien. Slik at ikke disse skjørtekantene ble våte hver gang hun tisset. Da hunden var rein igjen, måtte bandagen av. Ingen ide å ha på en våt bandage. Fikk ringt dyrlegen og hørt at det var riktig å ta den av. Deretter var det bare å finne klorheksidin flaska som jeg alltid har stående til våteksem. Bandagen ble dratt av ved å dynke limet som satt fast i bandagen, uten at noe sprit traff såret hennes, sikkert ikke det beste det!

En møysommelig jobb å få av bandagen, som dere ser så var den våt og ikke særlig delikat...

Bandagen kom av, ny body på og Hiff var ferdig. Jeg har heldigvis to bodyer hjemme etter forrige operasjon(livmorbetennelse), så det var jo bra.
Slik ser såret ut etter at bandagen var tatt av. Ett flott og rent sår, veldig pent gjort. Stiftet sammen.

Vi var hjemme 03.30 i natt og hiff var nok glad for å komme hjem. Tenk, frisk kl. 20 og dødelig syk kl.21.30. Ja så fort kan det tydelig gå. Enda Hiff spiste ett lite lett måltid med senior tørrfor, ca 100 gr. ikke mye det. Tilsatte også vann for å lette arbeidet til magen. Hun hadde ikke hatt aktivitet, kun tissetur før vi kjørte til kurset. på kurset fikk hun gå løs og snuse 30min før kurset startet. Deretter bindt sammen med Lykke i ett tre. Fikk vann og drakk nok godt. Jeg syntes å huske at jeg hørte hun drakk endel, mens kurset varte. De var nok også litt antrerte, for det var litt bjeffing når kursdeltagerne kom. Det som er teorien min er at hun kan ha spist litt jord eventuelt tygd på noen røtter, pinner etc, og at hun har fått i seg noe som magen da ikke har tålt, dette sammen med vann og litt stress ble kanskje for mye for den gamle damen. Det er det eneste jeg kan tenke meg som kan ha skjedd. Hørte med dyrlegen og det er fullt mulig at det kan ha skjedd. Kanskje siste gang jeg da har en gammel berner bindt til ett tre med planter, blader, røtter, sand etc. som en gammel bernermage kan reagerer på. Man lærer noe hele tiden når man har hund, og da lærte jeg jo at det var fullt mulig det også. Nå krysser jeg alt jeg har og håper min kjære gode gamle Hiff kan få lov og få noen flere år sammen med oss. Hun som er så full av livsgnist og virkelig ikke er ferdig. Det er jo hun jeg har som bjeffer mest og høyest(=godt humør) kaster pinner i været, løper og spretter, og starter leken i flokken vår. Jeg ble fortalt at lever hun etter 14 dager blir hun frisk.... Ganske hardt å få den beskjeden når hunden var frisk kl.20!! Og oddsen er at ca 7 av 10 klarer seg. Så da får vi bare håpe at kroppen hennes har tålt påkjenningen.
Her har solen kommet opp og gulvteppet lager skygge:)

Nå skal jeg forte meg i seng, slik at jeg er klar om noe nytt skulle skjer i natt:(

En spennende natt:)

Ja det var en morsom og spennende natt. Alle fødsler er jo helt unike og man lar seg fortsatt fasinere av den flotte jobben som blir gjort, først og fremst av valpemor. Men også av valpene. Utrolig gøy å få lov til å ta i mot dette kullet, og jeg håper helt klart på flere slike telefoner i fremtiden:) Nå ligger de der, så søte og fine, helt rene og med gode små mager. Det er utrolig å se den lille valpemagen som fylles av noen små dråper med melk. Og fra å være litt "slunkne" i huden (litt skrukkete) blir de runde og helt anderledes med en gang de har fått den første melken. Mon tro om man ser slik forandring på menneskebarn også.. Denne forskjellen er også tydelig å se ut av nyfødt bildene av valpene. På bildet av gutta, kan man tydelig se hvem som ble født i hvilken rekkefølge uten å vite det først. Første gutt fra venstre er tydelig rundere og eldere enn nr. 2, og slik går det videre helt til fjerde mann. Ser mann på den første gutten kontra den siste gutten er forskjellen veldig stor. Og når jeg sitter slik og beundrer de små legger man også merke til hva slags personligheter de små har. Dette er bare helt utrolig spennende syntes nå jeg, og slik kan man hjelpe at rett valp kommer til rett eier. I dette kullet var det tredje gutten som kom, som utmerket seg som en som kunne ting selv. Han var ikke før ute av posen, før han utolmodig skulle ordne og finne ting selv. Mine små forsøk på å klemme ut litt melk av puppen, skulle han i hvertfall ikke la seg hjelpe med. Nei, da var det målbevisst videre til neste pupp. Og ikke i nærheten av min hånd. Morsomt. Mens første tispe var motsatt, litt forsiktig og villig puttet puppen i munn når jeg klemte ut litt ved nesa hennes. Tispe 2 som kom, dvs. nr. 5 som ble født var bare helt nydelig. Så helt svart ut, uten innslag av fargevariasjoner i pelsen. Så ut som en liten panter, og det glødet av pelsen. Flott, og det var nesten så jeg var inne på tanken om å spørre pent om å kjøpe den lille panteren. Men jeg hoppet fort av de tankene ja, skummelt "S". Gutt 4, dvs. født som 6 og siste mann er også mørk lik den siste tispen. Første gutten er lett gjennkjennelig da han er lysest, og foreløpig størst. Gutt nr.2 har mørke, nesten sorte bakben når man snur han på rygg. Og det var en kort presentasjon av alle de fantastiske små. Balder våknet til valpene, han visste jo egentlig at det skulle komme valper, men syntes det var morro og titte på de små, deretter løp han videre til neste prosjekt. Slik blir det vel når man har endel hunder her i huset, og mange andre hunder som stadig er innom. Og vi hadde jo ikke mindre enn fire kull i sommer og mot jul, så han har vel sett det før. Robin fikk jo med seg fødsel på to stykker i natt, og skal si gutten sperret øynene opp når den ene valpen, gutt 3, født som nr.4 kom som en prosjektil ut av mor. Vanligvis sklir de jo forholdsvis sakte ut, men denne karen føyk ut, oi sa Robin, den var det fart i! Han skal ta buss hjem fra skolen og ville fort tilbake og se på de små, og det syntes selvsagt jeg er flott, at det ikke bare går i fotball og kompiser,men at han fortsatt syntes det er spennende med valper, en fremtidig oppdretter mon tro?

Til slutt ett lite bilde av mor og de små som koser seg sammen

Flere valper..

Når tredje mann var ute, så kom de på rekke og rad etter det. Slik ble totalen:

1. Tispe, Lys. 201 gr. Født 22.30
mørk stripe langs hele ryggen og nakken

2.Gutt, Lys. 217 gr. Født: 00.55
tykkest/størst

3. Gutt. 211 gr. Født: 02.00
Mørkere bakben og en anelse mørkere på ryggen. Kom i en stor pose med fostervann og morkake inntakt i posen.

4.Gutt. 201gr. Født: 02.15
Tynnest og "lengst" i kroppen. Likest farge som nr.2.

5. Stor mørk tispe. 236 gr. Født: 02.45

6. Gutt. 211 gr. Født: 03.15
Mørkest av guttene.

Bildet viser jentene. En lys (1) og en mørk (5)

Deretter kommer bildet av guttene. De ligger slik de ble født, fra venstre: Gutt lys (2), gutt mørke bakbein(3), gutt lys, tynnest og "lengst" i kroppen (4), gutt mørkest (6)

Robin kom og fikk med seg fødselen av to av gutta, ekstra kult at det ble mange gutter syntes nå han. Fornøyd over at gutta var i flertall, lagde han seg en brødskive, spiste og gikk og la seg igjen:)

Nå er valpemor dusjet ren og valpekassa skiftet på. Twinkel har fått havregrøt og vann, tisset ute og nå har roen senket seg i kassa:) Alle er strålende fornøyd og fødselen gikk på skinner. Selv Chili er utslitt og har endelig funnet roen hun og "S". Og da er det God Natt for meg og.

En helt vanlig søndag i juni....

I dag hadde vi flere ting på tapeten, blant annet å møte tre stykker på Skullerudstua. Utstillingsteltet ble raskt solgt til de som har broren til Chili. De skulle til Skullerudstua på Match-showet til Oslo avd. og det passet bra og møtes der. Dessuten var det ett par stykker som ville ha kløv, og da passet det å møte de også der. Det var i utgangspunktet bare èn kløv jeg skulle selge, men det var en veldig ivrig kar, og jeg hadde jo egentlig to stykker Laika kløver liggende, den ene helt ubrukt den andre var brukt ett par ganger. Derfor ble det solgt to kløver i dag. Mange hyggelige fjes å se som skulle ned på Match-showet, jeg tenkte meg vel egentlig også ned dit, men da Lykke ser ut til å beholde denne løpetiden, og den ser ganske så normal ut og, så valgte vi ikke å bli med ned å titte. Lykke skal jo bare voldta alle hannhunder hun ser, og med tre til på slep som gjerne vil hilse, spesielt Chili, på alt som kan krype og gå, fant jeg ut at det kaoset kunne vi like gjerne droppe. Både Balder og Robin var også med, da Ken fortsatt er på jobb i Trondheim. Derfor fant vi oss heller en bensinstasjon og kjøpte oss en is, det var en mye bedre plan "S". Men vi var ikke uten noe å gjøre alt for lenge, for Elin ringte og lurte på om ikke jeg kunne hente en meget høydrektig dachs som var hos moren til en forvert. Elin og jobben er bortreist, men kommer hjem i morgen. Og det passet veldig bra, alltid spennende med fødsler, ungene jublet og en stk dachs ble plukket opp på statoil i Sandvika, og vi kjørte hjemover. Vel hjemme, fant vi frem valpekassen i boden, og vi støvsugde og vasket kassen. Etterpå puttet vi aviser og håndkler og deretter laken nedi. Og Twinkel som hun heter var meget fornøyd med å kunne entre kassen. Vann ble satt oppi og dermed så vi ikke mer til henne på noen timer. Hun lå rett ut og sov. Ingen valper var født til ungene la seg, men det er to spente unger som håper på valper i natt:)

Kl. 20 begynte pesingen og ting begynte å skje.

KL.22.30 kom førstemann, en tispe på 201gr. og slik ser hun ut:

Hun ligger på puppen konstant så det tok en stund før jeg fikk tatt bilde "S". Etter dette begynte veene igjen og andre mann kom kl.12.55 en hannhund på 217 gr. Morsomt. Enda er det flere igjen, har ikke kjent ordentlig på magen da den lille hannhunden ligger på puppen, så vi får vente å se. Her koser Twinkel seg med tispa. Det er tydelig å se at Twinkel har født før, hun gjør akkurat det hun skal og er kjempe flink. Og maken til reine valper, de blir slikket og dullet med etter alle kunstens regler. Twinkel er virkelig flink og snill. Chili har nemlig vært som en magnet inn på vaskerommet, kassen er satt der, da hvet de andre hundene hva som skjer og at de skal la den fødende være i fred. Men Chili har ikke lært dette, så hun har vært stadig innom for å titte, og Twinkel letter ikke på øynene engang. Enda Chili ikke er fullt så lydløs eller grasiøs der hun prøver å titte over kassen. Dette får hun ikke til da kassen er høy, og delvis med tak og tette vegger, for å gi absolutt ro til de i kassa. Det er en dør i fronten som kan åpnes og lukkes, en genial valpekasse som ble laget av pappa, til Laziba sin første fødsel.

Her er bildet av Twinkel som koser med tispa.

Mer oppdatering kommer... det er faktisk allerede en ny på vei, må løpe:) ....

Lp konkurranse Hønefoss

Jeg vil og trene....

Tirsdag bar det av gårdet til Hønefoss. Konkurransen startet kl. 17, så jeg var av gårdet 15. Greit å ha litt god tid. Både Hiff og Lykke var påmeldt og jeg hadde for sikkerhets skyld fått start nr.14 og 15. Ikke helt lett, men etter en samtale med hundeklubben, fikk jeg starte med en av dem i første fellesdekk og gå i første pulje. Det valget falt på Hiff, da det er hun som har minst energi. Marianne og Toya og Monica og Mira var også påmeldt, kjempe gøy. På stevnet var det en berner til, så av 20 startende var 5 stk bernere, ikke dårlig.

Hiff inn i fellesdekk og lå til en 9,5. Veldig fornøyd. Resten av øvelsene gikk vel heller dårlig. Tannvisning ble en 10, men på lineføring og fri ved fot, var damen på en annen planet, og sa vel klart i fra at dette var kjedelig. Det er nok varmen som har slått henne ut for sommeren, så det var siste konkurranse for hennes del. Hvis gleden kommer tilbake, så kan det hende vi blir med en gang til på høsten, vi får se.
Resten av øvelsene etter dette var igjen bra, og hun hoppet flott over hinderet. Deretter sov hun godt resten av kvelden, og fikk vel ikke med seg hverken det ene eller andre. Hun gravde ett jordhull og der lå hun godt "S".
Deretter var det å titte på alle de andre før Lykke skulle inn. Hun lå veldig bra og fikk 10 på både tannvisning og dekk. Kjempe bra. Øvelsene gikk så der, hun gjordet alt, og folk syntes tydeligvis det var fint å se på, men det var som Arild sa at i dag strålte hun ikke like mye som på Fryja. En tanke borte vekk, og det skyldes nok at det ser ut som hun igjen har påbegynt løpetid. Cobra er nettopp ferdig, så hun har vel hoppet inn i en ny, enda hun hadde løpetid før Cobra. Kanskje ikke så rart at jeg har syntes hun har vært fjern de siste mnd. Tydelig noe hormonell ubalanse, nå kan det hende hun bare kutter løpetiden, men jeg skal nå følge godt med. Fra løpetid tilk innbilt og rett i ny løpetid! Derfor gikk hverken På plassen eller Fri ved fot, slik jeg ønsket. Energien manglet og hun surret litt. Men tross alt fikk vi 157 poeng totalt og vi ble nr. 5 av 20 stykker. Egentlig ikke dårlig det, og viser at hun nå begynner å bli stabil i øvelsene. Nå har ikke jeg trent overhode siden jeg begynte å konkurrere, og det er nok også en grunn til at På plass og Fri ved fot er litt slunken. Hvor er go`biten? Har nok gjort en tabbe der, så nå er det trening igjen i små doser, med mye godbit, så får vi se. Målet mitt er jo over 170 poeng i konkurranse. Ett par konkurranser til med de poengene og vi begynner å starte i klasse II. Nå ser det også ut til at vi kan få litt privat trening av Arild i klasse II og III øvelser, så da håper jeg det blir mer sving på sakene. Det er klart vi har som mål å komme oss oppover, og jeg fikk jo også en liten utfordring! Syntes jeg hørte noe om å ikke være dårligere enn onkel Loke som er utstillings Champion, og nå er jo ikke jeg noe særlig konkurranse menneske heller.... neida...så da er det bare å brette opp ermene og stå på. Målet mitt var egentlig opprykk og mestvinnende i Kl I i år, men siden opprykket allerede er i boks, måtte jeg jo bare lage meg ett nytt mål som innbefatter det samme i kl II. Så får jeg innderlig håpe at hormonene roer seg og at hun kvikner til igjen slik hun var på Fryja. Bildet viser Lykke i ski heisen, hun er med der det skjer. Også når ungene skal bli tatt bildet av iler Lykke til. Hun hoppet opp selv, og det skal nevnes at ski heisen var sommer stengt!

Det er jo slik vi kjenner Lykke, kvikk og rask med uttømmelig energi, og glimt i øyet:)
Jeg sitter egentlig å lurer på om jeg har tid til å ha ferie....he-he, godt vi skal på hytta, slik at treningene er i boks. Dessuten har jeg allerede funnet èn LP konkurranse på Lillehammer i sommer, og det er jo bra. Ferien er mao reddet!
På konkurransen i går var Chika helt utrolig bra, ble nr. 2 med 166 poeng, fikk opprykk og viste at dette fikset hun. Kjempe gøy Gratulerer så mye. Og ikke minst Gratulerer til Marianne, du klarte målet ditt; og det var visstnok å slå meg og Lykke "S",ingen tvil om at du klarte det, og det kommer du nok til å klare flere ganger og er jeg redd. 2 bernere blant de 5 beste ikke værst. Monica og Mira imponerte også stort. Mira gikk fra tre nuller på Fryja til en null i går, og den var vi klar over. Hun var råbra i på plassen og Fri ved foten, og dekken gikk også utrolig bra. Hoppet flott og dekket bra. Ståen røyk, men det er også den eneste øvelsen som ikke er i boks. Mira har de siste 3 ukene godt på LP kurs hos meg. Monica har jobbet veldig bra med Mira og Mira er fortsatt helt i hundre, tiltross for mye trening den siste tiden. Nå er faktisk alle øvelsene med unntak av stå knall bra. Og ståen jobber vi med for harde livet, den har løsnet og vi har funnet rett metode som virker på henne. Slutt delen av øvelsen kan hun, dvs. fra stå, gå i fra og gå tilbake og inntil hunden, samt ned i på plass. Men det er å sette denne sammen med på plassen og bli stående under mars. Men med de fremskrittene hun har gjort de siste kurskveldene, er denne også snart i boks, og da er opprykket i nærheten. Da skal det trenes slik at vi alle tre er klare i klasse II....

Chili stakkar, går rundt her og lurer på om ikke det er hennes tur å trene litt. Hun har tydelig skjønt litt, for hun nistirrer meg inn i øynene og traver ved siden av meg i perfekt På Plass, og håper så gjerne at vi kan trene litt vi og. Og det gjør vi jo og, men jeg syntes det er fint at hun kan få streve litt og at hun må jobbe for å få oppmerksomheten min. Det er viktig at hun er så gira som mulig og at jeg gir meg i treningen når hun syntes det er som morsomst. Dette skal være siste minnesbilde hver gang av treningene, at hun mestrer og syntes det er gøy. Det legger det perfekte grunnlaget for videre treningen. Og jeg mener det er nettopp slik trening som gjør hunder glad i trening. Ikke en times trening på jordet. Den viktigste treningen gjør man i løpet av 5 minutter på tur, f.eks. en perfekt dekk, godbit og videre tur. Morsomt å hørte at Arild også kom med de samme meningene.
Vel, da er det god natt for meg, og jeg ser allerede frem til LP kurset i morgen:)

En bønn fra Chili: Gi meg trening, så slipper jeg å tygge sko!

Nkk utstilling og Dachseutstilling i Drammen

Vi har hatt en flott helg, ikke kjempe resultater i utstillingen, men helt greit nok. Som kjent så er det fire firebente i vårt hus, så denne helgen var forbeholdt Cobra. Lørdagen var det tidlig opp og kom meg av gårde til utstillingen. Da det var vår tur, var det ganske kort prosess blå, med spørsmål om når jeg hadde badet hunden. Tenkte han syntes hun så møkkete ut, så jeg var glad da jeg kunne bekrefte at joda hun var badet i går, faktisk mer natt enn kveld! Men neida, det var ikke det han mente, hvorpå han nesten rister på hodet og forteller en lang historie om at dachsen skal bades "At least three weeks before", then only Water the day before" som han sa. Ja ja, da lærte jeg noe nytt, har aldri hørt akkurat det før om dachs, men denne dommeren var nok veldig opptatt av pelsen. "So today second price", søren også, og jeg som hadde brukt en flott balsam, og ordnet og styret. He-he, men men man lærer jo av alt. Dagen var ikke helt bortkastet for Balder var med meg og vi hadde en fin tur. Vi så på båter, og telte tunneler og motorsykler. Dessuten hadde vi avtalt at Bestemor, som bor i Asker, skulle møte oss på utstillingen, og Balder og Bestemor hadde spist både kake og sett mye rart. På ettermiddagen var det barneselskap med mange barn og flotte pakker til to-åringen. Dessuten så var det reinet dachse slektstreffet i selskapet. Laziba kom, hennes datter Mira kom og så var det barn og barnebarn Cobra og Chia. 3 generasjoner, som selvfølgelig ble tatt masse bilder av. Laziba er virkelig flott, etter en ukes feilforing har hun igjen blitt slik hun var da hun reiste herifra. Og siden Hiff har blitt børstet støv av og fikk være med i LP konkurranse og utstillingen, tror jeg jammen tiden er inne for at Laziba også skal få sitt Comeback i utstillingsringen. Flott er hun. Dette ble også bekreftet hos dyrlegen, da de hadde hatt en rutinemessig Senior kontroll av henne. Der hadde det blitt kommentert at hun så ut som en bodybilder i brystet og var i ekstremt god form. Selvsagt gøy å få høre slikt. Og musklene til laziba har faktisk reddet livet hennes, den gang hun ble påkjørt og hofta var knust flere steder og ikke satt fast i ryggraden. Da var det klar tale fra Dyrlegen om at denne hunden hadde aldri overlevd hadde hun ikke hatt så mye muskler som hun hadde og at de aller fleste ikke hadde overlevd. Så du kan takke deg selv som han sa. Så det nytter å trimme hunder, det redder faktisk av og til også liv... Roy og Velaug gjør også en fantastisk flott jobb, og Velaug har lange turer i nærmest spring mars i skog og mark, og Roy jogger. Bedre kan jo ikke en dachse fnatt ha det, og da hun i tillegg har prinsesse seng i stua, mykt hvitt fleece pledd å ligge på oppe i sofaen og sover i senga om natten, ja da er det bare å bøye seg i støvet og takke for at Laziba har fått muligheten å bo der på sitt eget drømmested.
På søndagen var det på ny av gårdet til Drammen, men denne gangen var oppmøte tiden 11.30. Deilig, da fikk jeg jo sovet godt ut. Hele familien reiste og kom frem. I dag var utstillingen ved Skoger Kirke, litt utenfor Drammen og kun dachser tilstede. Det var fint og fredelig der, men når Chili entret omerådet ble det ett spetakkel uten like, he-he. Chili syntes selfølgelig det var ett fryktelig artig sted hvor det tydeligvis skjedde mye "S". Jeg og Cobra i ringen og i dag ble det Rød, veldig fornøyd med det. Hun har ikke riktig fått skikkelig pels etter valpene, og har noen lange pistrete fjoner både her og der, så da er vi jo fornøyd med rød. Inn igjen, men ingen plassering.
Etterpå var det innom Bestemor og fikk hjemmelaget pizza, vaffler og noen medbrakte kaker. Koselig det:)

Noen som trenger?

I går var en flott dag, så tenkte jeg skulle få ryddet litt. Dessuten begynner Chili å bli stor, så stor at flyburet tilpasset to store hunder i den store bilen vår, begynner å bli litt trangt for alle tre. Derfor tenkte jeg å finne frem ett bur til og sette i bilen. Buret ble brukt en gang på en flytur, til en riesen, og er perfekt plass til Chili og til at hun vokser. Det ble kjøpt inn også med tanke på flyturer, da det store flyburet vi har er i største laget å drasse med seg rundt på flyplasser. I hvertfall når man skal fly med èn hund. Lykke passer i buret, og er ett fint flybur til henne. Jeg og Balder vasket buret og ordnet med tepper etc. Chili prøvde buret og hadde god plass. Skuffelsen ble derfor stor, da det ikke var plass til begge burene i bilen. Så nå har jeg ryddet boden, og vil nødig putte det inn igjen. Vi har også fått likt bur etter hunden til pappa som nå er borte. I boden fant jeg flere ting, som egentlig bare ligger der. Bortkastet å la det ligge slik. Pet step, rampe for hunder, ble kjøpt til Hiff, da hun fikk forkalkninger i ryggen. Damen er derimot litt sta "S", så agility er helt greit, men det får være måte på inn i bilen. Den er derfor også bare brukt en gang, og ble så pakket tilbake i boden. Og jeg fant også en helt ny kløv, Laika kløv. Tok med meg noen kløver fra butikken vår i byen. Denne er derfor aldri brukt og er berner str. Jeg har da omtrent bare 5 stykker å velge mellom til mine hunder, så da er det bedre å selge denne.

Alt er lagt ut på Finn, legger allikevel ut bildene fra ryddesjauen i boden her også i tillfelle noen berner mennesker trenger "berner" ting:)

Har også ett pro plan utstillingstelt. Ubrukt, aldri tatt ut av pakningen og ett dobbelt drag til pulk, kjerrer etc. Aldri brukt. Står på hytta, har derfor ikke bildet. Vi har brukt trespann drag på våre turer, og har andre brukte drag, så trenger ikke dette. Alle tingene selges for 1000 kr. pr. stk. Pet step, buret og Laika kløv selges hos forhandlere til 18oo-2000 kr.

Vel, det var ryddesjauen i boden, jeg fant også maling, så i dag skal det males.... uff så kjedelig. Men greit å få det gjort:)

Pinsetreffet på Fryja

Vi har hatt ett veldig koselig pinsetreff på Fryja. Kom opp på hytta fredagen og da var det feiring av Balder som fylte 2 år. Det ble ingen kake, men vi storkoste oss med pakker og pizza fra Peppes. Lørdagen var vi alle tidlig opp og reiste av sted. Vi fant frem og kom oss til LP ringen. Der var mange allerede i gang. Jeg og Lykke var 5 mann som skulle i ringen og var med på første fellesdekk. Hiff som ble påmeldt mandagen for en uke siden, var sist i klasse I, så jeg hadde god tid å forberede hver hund. Lykke lå stødig og godt i fellesdekken, var en tanke spent på det ja, da hun surret litt forrige helg. Men denne dagen stemte alt, bortsett fra en innlagt rulle på innkallingen... "S" Vi fikk jevnt over bra karakterer og jeg var fornøyd med prestasjonen vår. Deretter fulgte mange andre, det var veldig bra deltagelse i klasse I, de fleste bernere men også en bordercollie og en Australien Shepard. Etter to fellesdekker med 5 i antallet, var det Hiff og min tur. Joda Hiff koste seg i fellesdekken og kom med små grynt om at det var kjedelig å ligge slik i sola. Ryggen fikk også kjent litt på gresset, da hun bare måtte snu opp ned på tilværelsen. En stund så det også ut til at hun vurderte å flytte hele fellesdekken bort i skyggen. Mye tanker i hodet på en gammel berner dame, og jeg var nervepirrende tilskuer til det hele. Men hun lå, og fikk da en 8, litt trekk for den lille snu operasjonen, men ellers veldig bra. Resten av øvelsene gikk fint, hun har tross alt ikke vært i ringen på 3 år, og det var varmt, så en tanke tregt gikk det. Det morsomme var at hun våknet for hver kommando, oi er det dette vi skal, kult. Og som dommeren sa, Dekken er jo en rein 10, men litt trekk for tregt tempo frem til holdt. Og slik gikk vi igjennom øvelsene. Vi "subbet" frem til hinderet, men da kommandoen Hopp kom våknet Hiff og det lyste ut av øyenen og hun spratt over. Så momentene var flotte, men litt treg før og etter. Og det var nok ene og alene varmen. Men for en dame på godt over 9 år, med 60 kg kropp og lang pels i 20 varmegrader, var det en flott prestasjon av Hiff. Skikkelig fornøyd var jeg, og med 145 i poeng, hadde hun fått tredje plass i forrige helgs konkurranse:)

Derretter tok jeg meg en velfortjent hvil i bilen, Balder var sliten og vi lå og halvsov litt. Før vi begge ble vekket av Ken som kom og sa at det var premieutdeling i ringen. Jeg sjanglet ut varm og ikke våken og fikk med meg Hiff og Lykke. Robin løp etter og sa at jeg hadde vunnet, men jeg trodde nå ikke helt på det, men gleden var selvsagt stor da jeg akkurat rakk ringen og hørte at jeg ble ropt opp. I forfjamselsen og enda ikke helt våken dro jeg med meg begge hundene inn i ringen, mottok mange flotte premier og ble tatt bildet av. Kjempe morro, men jeg så nok ikke helt med ut, da Hiff sto med rompa mot kameraene og jeg i halv svima. Og ikke bare vant Lykke og Jeg LP klasse I, men vi ble Klubb mester også, kjempe morro. Og fikk opprykket vi har jobbet for:) Det var reineste kinderegget det, med tre overaskelser i en! Hiff ble nr. 6, kjempe fornøyd med det. Chili, som befant seg hos Anette ble profft handlet og fikk en rød sløyfe. Halen var en tanke for høy for dommeren, og ingen plassering. Etter mange timer langs ringen gikk turen hjemover og vi var nok ikke på hytta før i 18 tida. Kvelden ble brukt til å vaske Hiff og Lykke og føne dem opp til utstillingen dagen etter. Lykke har fortsatt lite pels, men resultatet ble bra. Søndagen reiste jeg og Robin og Hiff og Lykke mot utstillingen, resten lå hjemme og sov. En sosial og fin dag langs ringen, og etterhvert ble det jeg og Lykke som skulle inn. Det var fryktelig mange som fikk blå, og Lykke er ikke av de største og med lite pels, var jeg nå litt skeptisk. Men vi berget rød sløyfa og var strålende fornøyd med det. Vi gikk desverre ikke videre, men absolutt fornøyd. Karmen til Janne derimot, ble nr. 1. Kjempe bra, godt jobbet og gratulerer så mye:) Hun er bare drit lekker:) Deretter Champion tispene og Embla til Gro vant denne runden, kjempe bra, vi var allerede i seiersrus over Karmen, og tårene spratt på både den ene og andre i "klanen" vår. Gratulerer så mye til Gro og Embla, kjempe bra. Deretter var det veterantisper og jeg og Hiff og Marianne og Toya sin tur. Jeg og Marianne var nå sikker på å bli nr. 1.... men den gang ei "S". Først røyk Toya ut med blå og så var det Hiff sin tur, jaggu ble det ikke blå der og, vel vi fant straks ut at vi nok hadde startet dagen feil med feile farger. Teltet var nemlig blått, burene blå, sekker og stoler blå, så til neste år, er vi igjen i ringen, men denne gangen med rødt utstyr, he-he... Anita og Akela ble fjerde beste veterantispe, og "reddet" hele æren:) Godt gjort og gratulerer. Og så til beste tispe klasse, og spenningen var stor, Embla vant og Karmen på andre med stor Certet i lomma, helt fantastisk. Vi var i hundre og jublet og allergien var stor på vår side av ringen, kan ikke skjønne det...

Da vi hadde fått summet oss litt måtte vi bare konstatere at Brukshundkomiteen i år hadde tatt storeslem. Gro og Embla Bim, Karmen og Janne andre beste tispe, Jeg og Lykke vandt Lp klasse I og ble klubbmester og Marianne nr. 4 i Lp klasse I. Så vi var ganske så fornøyde der vi pakket ned agility utstyret og hundene løp løs og koste seg i gresset. En flott helg og vi håper selvsagt på like bra resultater på Fryja i fremtiden.

Mandagen kjørte vi hjem og avsluttet dagen med selskap for den store gutten som fylte 2 år, fredagen.