søndag 19. desember 2010

Den siste uken...

Mandag var det Lucia fest i barnehagen. Balder gikk så fint, med lys og glitter:) Etterpå ble det lussekatter, gløgg og saft. En koselig fest:)




Tirsdag: Spetakkelet is back:) Hun har jaggu vokst på de 14 dagene også. Lang og tynn, og frøkna ser veldig så bra ut:) Gucci og Laziba skal være på ferie her i 14 dager. Begge to viste tydelig glede over å få komme "hjem".



Laziba fant plassen sin, og den er sammen med Hiff. De to gamle damene har delt mye opp igjennom de siste 10 årene, og hører helt klart sammen.




Titt tei, her sitter jeg godt. Laziba er blitt 10 år, og blir forhåpentligvis tipp oldemor 3 januar:)





Oldemor og oldebarn leker godt sammen. Laziba storkoser seg med Gucci, og det var veldig riktig å sende Gucci til Laziba. De er veldig like typer, og Gucci er mer lik sin oldemor enn sin mor, spesielt i væremåte. Det er to virrehoder, som stadig er på farten;0))





På onsdag var det Tae Kwondo trening for Robin. Han trener to ganger i uka, og denne onsdagen var det gradering. Robin var kjempe flink og ble premiert med å få hele to grader:)
Her blir han spurt av masteren (i sort dress), mens treneren sitter til venstre (med rødt belte). Robin kunne svarene og hilste når han ble snakket til, og svarte høyt og tydelig. Flinke gutten:0)
Her varmes det opp. Robin og kompisen Ulrik.


Lørdagen: perfekte forhold i skogen, masse snø og vi fikk oss nok en flott skitur. Og denne dagen måtte Chili jobbe. Til tider dro hun både meg og Balder, og hun er i ferd med å bli en flink trekkhund.





Det var masse snø i skogen, og ingen oppkjørte stier, så kjelken med Balder måtte brøyte seg vei:)

Balder var storfornøyd. Skikkelig kult.




Chili trekker:








Lykke fikk trekke Robin litt.

Robin snørekjører med Lykke. Litt snusing må selvsagt til.


Chili trekker meg og Balder. Balder storkoste seg og fort gikk det og.




Etter skituren, ble det en ny tur med alle sammen.
Lang lang rekke. Først går Chili, deretter Lykke, Cobra, Laziba og Gucci. Bak meg går Hiff.
Gucci, Hiff og Laziba var nemlig ikke med på skituren. Det blir altfor tøft for Hiff og Guzzi. Laziba hadde klart det fint, men hun begynner å bli litt stiv i hoften hun også, og høy snø er ikke det enkleste, og alle sammen fikk en times tur før skituren også, så de tre koste seg godt hjemme, mens vi andre gikk ski. De tre som var med på skituren, har så mye energi att de klarer fint tre turer etterhverandre. Av og til lurer jeg på om jeg gjør noe annet enn å gå i skogen;)
Mye morro i snøen. Gucci forsvinner nesten



Endelig tenker Lykke, senga mi. Hun var ikke den enste som var sliten:) Her har Gucci sovnet sammen med Lykke.









mandag 13. desember 2010

Vi har pyntet juletreet:)

Nå er det jul hos oss. Vi pyntet treet i forrige uke. Begge ungene var syke, og da måtte vi finne på noe, som ikke krevde altfor mye energi, men som samtidig var gøy. Valget i år falt på plastikk tre. Ken og ungene har hvert år vært i skogen, på lillejuleaften og hogd tre. Det har vært en veldig fin juletradisjon, med bål i skogen etc. Mens jeg har vasket og ordnet huset.

Men, det er jo fryktelig trist å hogge ned ett flott tre, som man heller kan ha gleden av i mange år i skogen. Ha-ha, det er midt syn!! Så i år, kjøpte jeg plast tre, men vi får opprettholde tradisjonen med å gå i skogen allikevel. En annen ting er att vi er jo ofte ikke hjemme rundt juletider, og nå kan ungene ha gleden av treet mye lenger og jeg har ett flott sted å legge pakker, i steden for å gjemme dem i skapet. Hittil er vi veldig godt fornøyd, det er både pent og koselig å se på. Ungene er i hvertfall superfornøyde, de er stadig borte å pynter med hjemmelagde ting, titter på gaver og funderer veldig. Og att ungene er fornøyd med prøve ordningen, er jo superbra:)
Chili syntes det var morsomt å få ett tre i stua, og det var like før hun dro med seg hele treet og skulle leke litt. Heldigvis stoppet vi det:0)

Våteksemen til Lykke blir stadig bedre, men hun fortsetter nye 10 dager på antibiotika. Reineste hestekuren dette her, og maken til våteksem har jeg aldri vært borti. Og med berner, så føler jeg att jeg har god erfaring på det omerådet. Problemet er at nå får man ikke lenger kjøpt Bacimycin pudder på apoteket, det lages ikke mer. Hjelp, hva gjør vi da. Jeg har alltid brukt klorhexidin sprit og bacimycin pudder, og det har alltid funket. Men uten pudderet til å tørke opp, så fikk jeg et stort problem, i hvertfall på våteksemen til Lykke. Så nå gjelder det å finne noe nytt som skal tørke det opp på samme måte....
Søtnosen Lykke


Gamlemor Hiff, holder stadig koken:0) bank i bordet... hun spretter rundt på tur, men det er jo ikke lenger de lengste turene nå i snøen. Men hun tar da fortsatt pinner og skal kjefte på de andre og er fortsatt leder av flokken. Morsomt å se hvordan rutinene hennes har endret seg på sine gamle dager. Etter turer, skal det drikkes (mye), før den faste plassen finnes. Her koser hun seg og sover lenge og mye. Maten skal helst inntas på ettermiddagen, til nød så kan hun spise litt til frokost, men det er på middagsmåltidet hun spiser godt. Så da får hun selvsagt mest på disse måltidene. Om morgenen, må hun alltid ut. Fort. Om så morgenen starter kl 05. Fort ut og tisser og vil helst være ute. Er temperaturen grei, dvs. ikke kaldere enn - 5 kan hun gjerne bli liggende ett par timer. Ellers så må hun inn etter ca en halvtime. Men hun er fornøyd bare hun har fått gjennomført den rutinen, med å tisse og sove litt ute:) Hun styrer løpet selv, og vil helst være hjemme. Hun er ikke den ivrigste inn i bilen, og selv om alle andre drar, går hun gjerne til døra og vil inn. Da får hun Cobra som selskap, og tv'en på, så koser de seg hjemme:)
Gamle damer, må behandles med respekt ja;) dvs. å gjøre som de vil, ha-ha:)

søtnosen Hiff


søndag 12. desember 2010

onsdag 8. desember 2010

Vinter Camping

I helgen har vi vært på Campingtur, av alle ting. Vi har kjørt vogna ned til Lysekil omerådet, og planen for helgen var å ta en tur på Liseberg.

Vi er jo enda helt ferske på dette campinglivet, men morsomt er det. For litt over ett halv år siden var det helt utenkelig å skulle ha campingvogn, og i hvertfall å være der på vinteren også. Men dette syntes vi er virkelig morsomt, og nå planlegger vi tur til helgen også. Ungene og vi storkoser oss, selv hundene setter pris på dette lille krypinne:0) Inni vogna er det godt og varmt, og med hjemmelagde riskaker og karameller og koselige glass barna har malt på med lys inni, ble det bare helt utrolig koselig.
Her har vi middag. Helt perfekt for hundene å få ligge under spisebordet....det kan jo fort komme noen smuler ned her:) Cobra og Hiff var hos moren til Ken. Der stortrivdes de, og Campinglivet på vinteren er ikke det letteste med Hiff. Mye ute i kulda, mye og lange turer etc. Nei, den gamle damen hadde det best hos Ellinor og fikk med seg Cobra som selskap.
Her er vi en tur ut på kvelden. Det blåste og ulte ute, med masse koselig julesnø. Inne var det godt og varmt. Vi har fått en plass for oss selv, helt øverst på omerådet. Helt ytterst i bildet er vår vogn, i midten er mamma og Rune sin vogn og nærmest er vogna til søsteren til Rune. Alle sammen var vi på plass. Paul er erfaren Camper og hjalp alle oss andre. I og med at alle vognene er helt nye, så hender det jo det er litt startproblemer både med utstyr etc. Så vi fikk god hjelp av Paul:)
her er vogna til Mamma og Rune, akkurat passe til to stk, og råtøff både inni og utenpå. Den inneholder dobbeltseng, kjøkken, bad med dusj og sittegruppe til tre. Denne kan gjøres om til seng for en. Helt ypperlig. På Liseberg var det så mange mennesker at det til tider var ganske så slitsomt. Men det er jo artig å ha tatt med seg Liseberg før jul også. Det var flott pyntet, og vi koste oss. Ett must på Liseberg er sukkerepler, og det måtte gutta få smake. Det falt tydelig i smak:)



Søndagen var det bading i snøen og laging av snømenn og snødinosaurer, morsomt. Akkurat her er det pause for de voksne.
Her er dinosauren ferdig laget, og gutta sitter på ryggen. Ikke lett å se av bildet, men den ble riktig stilig. Lekeapparatene står rett ved siden av vognene. Flott turterreng var det også der, og vi ble godt kjent i omerådet.

En morsom helg, og vi gleder oss til flere turer i vogna:)
Når det gjelder våteksemen til Lykke, blir den stadig bedre. Nå har vi holdt på siden en uke før Lp stevne på Alnabru, og endelig ser det ut til å bli noe bedre. Hun har gått på antibiotika i ca tre uker og vi har vasket og smurt flere ganger pr. dag. Våteksem er noe skikkelig herk, og Lykke har brukt å få den skikkelige hissige typen. Men jeg har aldri sett det så ille som denne gangen. Første uken med antibiotika trodde jeg att alt egentlig skulle roe seg ned, dagen før stevnet(selfølgelig) klorte hun seg opp på ny, og alt eksploderte og klødde noe voldsomt. Tror vi fikk poeng på to av 9 øvelser jeg, skikkelig kult m.a.o. Vel, vi gjennomførte og fikk valuta for det, med 5 i helhetsinntrykk!! Håpet var selfølgelig stort, på att det innen helgen etter skulle ha blitt så mye bedre. Årets siste stevne og vårt tredje stevne i kl III, var på Dogs4All. Men den gang ei, denne lørdagen måtte jeg kontakte dyrlegen, for da var i utgangspunktet antibiotika kuren ferdig, og såret var like betent og ille som helgen før. Vi fikk utvidet kuren, og skulle oppsøke dyrlegen etter noen dager for sjekk. Da vi først var på utstillingen, så kunne vi jo prøve oss. Men noe så flaut. Herregud, stakkars Lykke var på tur på egen hånd hun. Så det gikk ikke stort bedre på dette stevne.... Men vi gjennomførte tre stevner i kl. III før årsslutt og har fått oss masse erfaring. I hvertfall på hvordan ting ikke skal gjøres.....;) Jeg er jo som alltid positiv og velger å se det på den måten att nå kan det i hvertfall ikke bli værre....
Dagene etter Dogs4All, hovnet hele såret opp. Og det var tydelig att det lå masse verk under huden. Dette økte i omfang, og som bildet viser er det fortsatt en stor kul under selve såret. Denne kulen var på sitt verste større enn to tennisballer og dro seg som en tarm opp mot nakken og andre siden. Dyrlegen ville ikke tømme og skjære i huden, men økte dosen medisin, og håpte på att det skulle trekke seg tilbake. Nå 6 dager etter sist vet. besøk, er det blitt veldig bra. Det er fortsatt verk under såret, og fortsatt en tydelig kul, men denne minskes for hver dag. En stund jeg var riktig så redd for damen vår. Lykke har blitt holdt i ro, den siste uken, men i går tok vi oss en skitur. Det var tydelig att hun satte pris på dette:) Hun går fortsatt på medisiner og såret vaskes og smøres fortsatt og Lykke ligger ikke ute i snøen og blir våt eller kald. Litt kjedelig, men vi har faktisk fått trent litt LP inne. Nå er hun i hundre igjen:) Søte gode Lykken vår:0))





mandag 29. november 2010

Lykkegjengens Gucci Gromjente

Dere ser helt riktig. Navnet Guzzi er nå forandret til Gucci!!! Det har vel egentlig hele tiden vært meningen med C og ikke z, men det har jeg nok glemt på veien ett sted:) Godt man har slike flotte venner som kan minne om att Gucci skrives med C.

Gucci har i dag flyttet til sitt nye hjem, og det er jo selvsagt veldig trist. Men samtidig så hadde vi ingen mulighet å beholde en femte hund i huset. Men rart er det, og ikke hele tiden passe på om hun skal ut å tisse, eller hvor er hun nå? Gucci får det beste sted en valp kan ønske seg, hos Velaug og Roy, Dina og Laziba. Laziba er oldemor til Gucci og er tryggheten selv rundt valper. Vi kommer heldigvis til å se mye til Gucci fremover og det er ikke lenge til vi skal passe både hun og Laziba 14 dager i jula.

Laziba ble forresten andre beste veterantispe i helgen, så det er vi strålende fornøyd med. Resten av gjengen trengte helt klart ringtrening, så nå blir det utstillinger fremover. Dessuten så leste jeg det nye lydighetsprogrammet, så nå gleder jeg meg til å trene mer. Planen fremover er å satse litt mer på Chili. Lykke kan godt kl III momentene, og mange av elite øvelsene. Hun gjør det flott på trening, men er nødt å gå like bra i konkurranser som på trening ellers kommer vi ingen vei, i hvertfall ikke opp til Elite. Men den meste av jobben er nå gjort med Lykke, hun kan øvelsene og så må hun bare motiveres til å gidde å gjøre det i konkurranser også. Så får vi se. Vi får gå litt til i klasse tre. Og Chili har nok energi å jobbe med, så jeg får prioritere henne litt treningsmessig fremover.

torsdag 18. november 2010

Lykkegjengens Guzzi Gromjente

Den lille damen sjarmerer oss alle, hun er bare veldig snill og søt. Guzzi har vært kullets tøffing og har minnet unektlig om sin søte oldemor Laziba;) Men alene igjen, viser hun helt klart andre sider av seg selv. En veldig rolig og lett valp å ha med å gjøre. Store deler av dagen soves det, og ellers tusler hun rundt i huset. Og merkelig nok, så søker hun Hiff når hun skal sove. Selv om Hiff viser store deler av tanngarden, skal hun krype helt inntil sin store helt, og som dachser flest gir hun seg ikke, og får selvsagt viljen sin:)
Her er vi ute og springer, snø er kult:)

Chili, fortsatt en del av barna;) Det kan jo tenkes Guzzi gjør noe spennende og det kan man ikke gå glipp av:0) Og Cobra snuser i vei.


Hm, skjer det noe spennende der borte kanskje?



Masse kult i gresset her. Stive gresstrå, artig.





Mye å utforske for små frøkner




Vel inne igjen, er det andre leker som skal lekes med. Her koser hun seg med en tidligere babyleke






søtnosen vår, koser seg skikkelig







Er jeg ikke pen:)








mandag 15. november 2010

Lykkegjengens Giovanni Gamadeus
"Knerten"

I dag var det lille gode Amadeus sin tur til å reise. Buhu:( Uff, alltid så trist med disse småtassene som flytter. Amadeus er en herlig fyr, fryktelig sjarmerende og fryktelig snill. Vi ønsker han og hans nye familie Lykke til:) Amadeus skal bo sammen med dachsen Chiquita, en koselig tispe som syntes valpene bare var så morsomme. Og tenk å være så heldig å skulle få en av dem med seg hjem også, tenker Chiquita syntes det er stas.

Stakkars Guzzi, hun prøver så godt hun kan å leke med seg selv. Spretter rundt på gulvet, men det er helt klart ikke det samme å være alene igjen. Men hun har jo mor Cobra, som nå må trå enda mer til. Cobra liker oppgaven og leker så godt hun kan:)

søndag 14. november 2010

Lykkegjengens Gants Go'blåePicazzo

"Lille Blå"

Picazzo, den unge herren med det stilige navnet, har nå reist. Uff, det er like trist hver eneste gang. Han er bare en skikkelig gromgutt, og vi ønsker han og familien Lykke til:) Picazzo skal bo sammen med dachsen Louis, jeg har lovet bilder av Louis her på bloggen, men har enda ikke klart å lokalisere hvor bildene er blitt av. Vi skal imidlertid besøke Picazzo, og da skal jeg få tatt bilde av de to guttene:)

Picazzo, nydusjet og tørket og klar til å bli hentet.

Til tørking ble skotørreren brukt!! den blåste med passe sterk luft til små dachse fnatter.

Siste kosen med mor og søsken. Valpekassa, fungerer nå som seng for gjengen.


Og så litt lek, før vi igjen sovner sammen. Her er de i senga til Lykke. Småtassene har den siste tiden løpt løs rundt i huset. De er blitt, så og si renslige, og er en stor del av resten av flokken. I går Lørdag var de hos veterinær og fikk Helseattest, alle helt perfekte. Ingen haleknekker, manglende tenner, over-eller underbitt, eller andre feil. Kjempe bra. Dessuten, ingen som tisset på dyrlegens kontor, wow, skal si vi imponerte dyrlegen gitt;) De hadde da sittet i bur, på vei til dyrlegen, satt og ventet der ca 30 min, før vi kom inn og de ble sluppet ut av buret. Der var de ca 30 min, løpende rundt på gulvet, før de ble båret ut, og da tisset alle sammen på snøen ute. Flinke bofser det, tenker jeg:) Det er som jeg alltid har sagt, det er hva man gjør det til selv. Men mye jobb, det kreves ja.

I går Lørdag, var vi også på besøk hos Pia (søstern). Hun bor i Kongsberg, og der var det såpass med snø, att det var såvidt bilen min kom opp. Med var ungene og farmoren min. Mamma og Rune var også der, og selvsagt valpene og Cobra. Valpene var selvsagt midtpunkt, nå har de forøvrig vært flere ganger hos min mor, så de er godt kjent med alle fjesene. Men de blir jo ikke mindre populære ettersom de vokser til. Nå er de fryktelig sjarmerende og jeg syntes selvsagt de er helt nydelige. De fikk masse oppmerksomhet, og føyk under sofaer og sofabord etc, og med valper til stede så trenger man jo ikke annen underholdning. Akkurat 8 uker var de i går, og desverre er det nå tid for att de flytter til sine nye hjem. Picazzo til Nesbru, ikke langt fra Asker. Og det er allerede planlagt ett besøk om en - to måneder. Jeg gleder meg:)


Amadeus har fått tak i en liten bjørn, kul leke dette her. Mye morsomt hos Pia, både vedkubber i stua og kule leker:)



Lykkegjengens Giovanni Gamadeus "Amadeus"

Ferdig badet og fønet. Amadeus flytter i morgen, så i natt blir det han og Guzzi samt Cobra som skal kose seg sammen.


Lykkegjengens Guzzi Gromjente

Og hva gjør vi med denne søte frøknen her da? Foreløpig blir hun her, har ikke funnet riktig hjem til henne enda. Uansett, så er det fryktelig koselig for oss å ha henne hjemme enn så lenge:)

Hvis noen mener de kan tilby frøkna ett godt hjem, så ta kontakt for en hyggelig prat:)

søndag 7. november 2010

flere bilder av småtassene

Småtassene er på hverandaen med de store, og det er kult. Her har lille blå funnet noe spennende
Chili er som vanlig ett av barna, det lekes hele tiden:)

Chili er med, fortsatt med lille Blå.


Her er det Chili og Amadeus som deler en pinne. Chili skal ha for at hun er snill og forsiktig.



Hiff er ikke like entusiastisk som Chili, he-he. Sjekk det oppgitte blikket. Her er det Guzzi som angriper foten hennes.




Guzzi har funnet seg et blad






Og Chili er fortsatt med.... her er det Amadeus og henne. Litt slikking og rengjøring må til inni mellom leken.





Lykke har mat i blikket og er meget fokusert på maten litt lenger fremme. Er det mulig å ikke spise maten sin liksom (og den maten var en ørliten leverposteibit...) ....Guzzi ser opp til sin store venn


Amadeus lukter på Hiff



Mat tid:

Hvem sin matskål har de overtatt denne gangen?

Jo det var Chili sin. Flott å se at instinktet til flokken er å føde opp de minste. Og det syntes jeg er helt på sin plass at de store gjør, og faktisk også en selvfølge. De skal ha såpass omsorg og selvtillitt att de skjønner at flokkens valper skal passes på. Det er privilegie til de små. Og disse spillereglene endres selvsagt i takt med valpenes alder. Jeg oppfordrer alltid til slik adferd og skryter av de når de gjør det. Jeg mener att flokken helt klart blir mykere av dette. Og vel så viktig er det att de store også ofte spiser uten de små, slik att gleden med å gi fra seg sin mat ikke snur til irritasjon. Flinke hundene det:)


Det var spennende mat altså.


Så var det min tur, Chili er på plass, når valpene leker videre.