ferie, del 2

Etter noen dager ved jernvann, reiste vi til Målselv for å titte på Blånisseland. Her venter vi på togturen inn i blåfjell:) Ett koselig lite sted, veldig fint laget og med mange fine attraksjoner.
Her er vi på gårdloftet, hvor en plast hest og en plast ku og diverse hinderløyper måtte testes.

Her testes blånisse tronenEtter Målselv, reiste vi på hytta ved Øse. Her har Ken, Robin og Chili hentet båten, slik at vi kan få oss litt fisk til middag.
Som fast tradisjon på Øse, så måtte vi sette garn også i år. Dette er fangsten. 14 stk fisk kom i garnet, en liten som akkurat hadde satt seg fast ble sluppet ut igjen. Fin størrelse på mange av dem, og vi hadde flere koselige fiskemiddager.
Hundene var riktig så nysgjerrig. Lykke syntes det hele var skremmende og ville ikke opp på hverandaen en gang. Hiff kunne lukte litt, Chili luktet og tittet masse, men det var nok en merkelig lukt, for hun satte i gang å skumme noe voldsomt. Det som ser ut som to hoggtenner på chili, er skum! Fiskene var pene i fargen ogsåDagene på øse var riktig så fine. Strålende sol og deilige temperaturer. Men vann temperaturen var ikke like deilig, jeg syntes det var iskaldt, men ungene ville bade. Kjekt med vest, når det er så kaldt at man nesten stivner i det man kommer uti, he-he. Robin hoppet fra rekka og kavet vilt for å komme fortest mulig opp igjen:)

Vi fikk oss også mange ro turer innover vannet. Rodde under motorveien, over i langvannet og videre inn i øsevann. Og selfølgelig måtte vi ha med stort og smått. I en gammel jolle, fikk vi da med oss alle sammen, og som bilde viser, er det tre stk bernere som tar hele gulvplassen;) Heldigvis er de rolige og snille, men de skjønte vel kanskje att her var det best å bare kul'n! Jeg satt bak, Robin og Cobra foran, og Ken og Balder i midten. Men på dette bildet er det Robin som ror. Ikke værst for en gjeng bernere som ikke har vært i båt før. Jeg tror de syntes det var deilig å bare duppe av gårdet, de sov i hvertfall hele turen.
Cobra sjekker sikten. Slik ligger hytta, helt ytterst på ett ness, med høye fjell rundt seg. Hytta kan ses mot venstre i bildet. Hytte, båt, flaggstang og naust.
Her er vi i øsevann og speider etter dupper. Vi plukket opp en dupp og en råtten pilkestang.

Dette er brua som skiller langvann og øsevann. I øsevann var det helt fantastisk fint. Grønt, klart vann med mange fosser rennende ned fra fjellende og slalåm bakkene bak.

Hundene storkoste seg på hytta. Mens vi sløyde fisken (vi hadde garn ute hver kveld, og fikk mange fisk morran etter, så det ble litt sløying), så fant Lykke ut at hun skulle svømme litt! En artig skrue, den hunden der, ja så da la hun bare på svøm da. Med 3 forundrende tilskuere. Og ikke lenge etter var alle fire i vannet og kavet rundt. Så da måtte jo jeg kaste litt pinner. Hiff er også flink å svømme, og Cobra selvsagt, men Chili derimot. Hun har ikke riktig dreisen på denne svømmingen enda. De andre svømte ut og hentet, mens hun sto trygt og ventet på å "fange" byttet.
Og som regel så klarte hun det også. Kjempe stolt av fangsten sin;)

Her sløyes fisken, og to karer følger spent med. For hver hannfisk en jubel fra gutta, som ivrig heier på alt med gutt, også antall døde guttefisker "S";))

Vi storkoste oss på Øsehytta og gleder oss til neste år. Neste år, planlegger vi noen dager ekstra på dette herlige stedet.

Vel tilbake i Narvik planla vi neste utflukt, som var opp på Skjomen fjellet. Men opp fjellet er veien smal og fryktelig bratt. Ikke var vi helt sikre på hvordan veien var heller, så vogna ble igjen og vi tok en dagstur.

Her er vi vel opp, og har kjørt ett stykke. Vi tok en stopp og gikk litt oppover. Det var fryktelig bratt. Her har vi en internspøk om ansiktsuttrykk, som Robin viser. Visstnok er det jeg som ser slik ut av og til:))

Søte gode Hiff er med. Hun klatret seg oppover fjellet, og nærmer seg sine 11 år. Godt gjort av en stor og tung bernerdame.

Da det var så bratt, var det selsvagt gøy å hoppe på små "hopp", og man fikk ett luftig svev. Her er Balder i lufta.

Og lenger inn i fjellheimen møtte vi disse, med sjørøverflagg vaiende i vinden....

Og enda lenger inn, tok vi en ny stopp og jeg måtte ta bilde av en bitteliten foss. Her gikk forøvrig jeg og ungene og gjemte oss for hundene. Ken var ved bilen og slapp de ut en etter en. Først hørte vi Lykke, hun snuste færlt. Vi hadde imidlertid gjort ruta litt vanskelig, over bekker og innom store steiner vi tråkket litt bak for så å gå videre. Lykke hang seg veldig opp i steinen vi hadde stått en stund ved, før hun raste videre. Deretter kom Chili, hun brukte ikke nesa, men løp på overvær,samtidig som hun hadde Lykke ett stykke foran, så hun løp mye på måfå og var ikke i nærheten av oss. Deretter hørte vi pip pip, bjeff bjeff, og det var Cobra som ikke klarte å holde følge med de foran. Hun brukte heller ikke nesa og løp 3 meter fra oss, ivrig på jakt etter de foran. helt utrolig, vi lo godt, jeg og ungene. Deretter hørte vi puste pese, puste pese, og det var Hiff. Litt tung i pusten, men ivrig småjogging opp fjellsida. Hun var nærmest og fant oss. De gamle er altså fortsatt best. Flott for ungene å være med på noe slik. Bare det å høre forskjell på hvordan de forskjellige hundene jobber, de lager jo også endel forskjellige lyder, både løpesett og pusting. Morsomt når de begynner å skille på dem, bare ved hjelp av lyder. Artig, så dette skal vi helt klart gjøre mer av.


Her er vi på vei ned igjen. Ser ikke så bratt ut, men det er det! Over skyene kan man skimte en fjelltopp, og vi er kommet ett stykke nedover. helt utrolig at det opp på et fjell, er milevis med veier, nye fjell og mange mange vann, også store. Fantastisk fint. Og her blir det helt klart camping til neste år.

Mer bilder i neste innlegg.